Naturforvaltning:

Den ytterste av Lofotkommunene, Røst, innehar nesten 20 % av Norskekystens hekkende sjøfuglbestand. Bestandene av hekkende lunde og toppskarv kvalifiserer til å være et globalt IBA (Important Bird Area). Data fra Norsk institutt for naturforskning viser at over 450 000 par lunde hekker i fuglefjellene på Røst og nabokommunen Værøy. Det er nesten 8 % av verdensbestanden. Totalt hekker det omlag 1000 par lomvi, over 700 par alke, over 19.000 par krykkje og 320 par havhest i Lofoten, og Røst har trolig Norges største hekkebestand av havsvale og stormsvale.

Også Vesterålen har sjøfuglkolonier som Anda, Bleiksøya og Nykvåg. Her hekker lunde, krykkje, lomvi, alke, toppskarv og havsvale. Den lett tilgjengelige krykkjekolonien i Nykvåg er en av de best besøkte turistattraksjonene i Bø kommune.

I tillegg har Lofoten og Vesterålen en betydelig bestand av storskarv og teist, det er en del av kjerneområdet for verdens tetteste bestand av havørn, og to av få havsulekolonier i Norge finnes her.

Lofoten og Vesterålen er også et viktig overvintringsområde. Dette for blant annet praktærfugl, ærfugl, havelle, fjæreplytt, islom og den sjeldne gulnebblommen. I Lofoten alene overvintrer anslagsvis hele 98 individ gulnebblom av et minimumsantall i Europa på 500. Overvintringsbestanden av praktærfugl på Røst kvalifiserer til et europeisk IBA, og den overvintrer i like store og større antall i flere av de andre kommunene.

Flere av sjøfuglbestandene på Røst har som i resten av Norge hatt en dramatisk tilbakegang. Lomvien står på den norske rødlista som kritisk truet, og bestanden på Røst er redusert med hele 92 % siden 1960-tallet. Lundebestanden er redusert med 70 % siden 1979, og krykkjebestanden er redusert med 63 % siden 1980. På tredje året på rad har årets hekkesesong for lunde og krykkje vært elendig, med kanskje ingen overlevende unger. Endringer i klimaet viser seg å være blant årsakene til sjøfuglenes tilbakegang.

Oljeaktivitet vil kunne gjøre vondt verre for sjøfuglene. I motsetning til i Nordsjøen er sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen smal og ligger nært land. Når oljeutslipp skjer i Nordsjøen vil dette fordampe, synke til bunns og eventuelt kunne bli samlet opp før det når land. Et oljeutslipp utenfor Lofoten vil derimot kunne nå land etter rundt en halv til en time ved pålandsvind, og gjøre enorm skade.

På norsk sokkel har det på fem år blitt innrapportert 505 akutte utslipp til sjø av olje og kjemikalier til Kystverket. Disse rapporterte utslippene har vært på til sammen 6926 kubikkmeter. Om oljeutslippet fra Statfjord A i Nordsjøen i 2007 hadde skjedd utenfor Lofoten og Vesterålen kunne det vært katastrofalt for sjøfuglene. Utslippet var på nærmere 4000 tonn.

En annen trussel er seismikkskyting. Skytingen pågår ikke bare nå ved leting etter olje, men også ved eventuell utvinning. Trykkbølgene som skytes ut med luftkanoner under leting har betydelig skremselseffekt på fisk i en radius på minst 33 km. Dette kan trolig virke negativt for sjøfuglenes allerede dårlige næringstilgang.

Oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil ikke bare være negativt for dette området, klimaendringene påvirker blant annet næringstilgangen for fugler rundt om i verden. På grunn av petroleumsvirksomheten står lille Norge for rundt 2,5 % av verdens CO2-utslipp. Norge bidrar dermed til global oppvarming og havforsuring, som vil få dramatiske konsekvenser både for verdens mennesker og fugler om man ikke stanser utslippene.

Stortinget skal i 2010 bestemme om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljevirksomhet. Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen har egen hjemmeside hvor man kan vise sin motstand: folkeaksjonen.no.