Naturforvaltning:

Forslaget om videreføring av vårjakta er oppsiktsvekkende. Selv om deler av Russland, Canada og Alaska tillater vårjakt, finner vi ikke slik aktivitet i Sverige og Finland, ei heller på Grønland. Over tid har verden endret seg på mange måter, og det må forvaltningen og befolkningen i Norge også ta inn over seg. Enda flere beskyttende tiltak er nødvendig i en tid da naturens verden forvitrer. Mange av tidligere tiders aktiviteter har stanset fordi det er klokt og nødvendig. 

Fornuftig jakt foregår når det jaktbare overskuddet er størst. Det er om høsten. Vårjakta holder artene på et unødvendig lavt nivå. I tillegg til at man tar ut den reproduserende bestanden, får vi økt trafikk og forstyrrelser i områder som ellers ville vært spart for denne aktiviteten i innledningen til selve hekkesesongen. At man risikerer skyting av arter det ikke er lov å skyte på er også svært uheldig.

Hovedårsaker til at vårjakta må stanses:

• Ved utøvelse av vårjakt høster man ikke av et «overskudd» av individer i bestanden av en art, men direkte på produksjonsfuglene. Et «overskudd» er et rent høstfenomen før en naturlig vinterdødelighet reduserer bestanden. Vårjakt er slik sett den jaktformen som har størst fare for å gi negative utslag i bestanden for de artene det jaktes på. Ender er forholdsvis langtlevende arter. Jakt på voksne individer av slike arter medfører at bestandene faller raskere i forhold til arter som lever kortere og får flere unger på vingene. Dette krever ekstra varsomhet, og stiller vårjakta i et enda grellere lys. Vårjakta er effektiv bestandsregulering. Som Klima- og miljødepartementet selv argumenterte med under høringen i 2013 er det individene som overlever vinteren som er de mest tilpasningsdyktige, og på våren skal de gå til hekking for å produsere nye individer som det kan høstes bærekraftig av.
  
  
• Vårjakta øker faren for ulovlig jakt, f.eks. på truede gjess som tundrasædgås (sårbar, VU), taigasædgås (sterkt truet, EN) og dverggås (kritisk truet, CR). Dverggås er flere ganger påvist rastende i både Tana, Karasjok og Kautokeino under vårtrekket. Det er kjent at det tidligere, og gjentatte ganger, har blitt skutt gjess under vårjakta. Vi mener forvaltningen med å tillate vårjakt undergraver handlingsplanen for dverggås og det betydelige arbeidet som er lagt ned i å hindre utryddelse av bestanden.
  
  
• Forstyrrelser jakta skaper i hekketiden er meget uheldig og rammer et bredt utvalg av arter i hekketiden, f.eks. havelle (nær truet, NT - svært langvarig bestandsnedgang), sjøorre (sårbar, VU) og bergand (sterkt truet, EN). Finnmark er vår viktigste region for utallige rødlistearter som snøugle, svartand, sjøorre, havelle og brushane, og naturverdiene i området er beviselig store. De negative konsekvensene knyttet til forstyrrelser og stress er betydelige, og 90 prosent av fuglene forlater områdene umiddelbart ved jaktas begynnelse. Jakta går ut over fuglene mulighet til å bygge opp fettreserver før en krevende hekkesesong, der marginene for å lykkes allerede er små. Rapportene viste også at de fleste endene i mai er etablerte i par. De understreker at jakt gir økt stress og energiforbruk, samt endret områdebruk. Skadeskyting er videre generelt et omfattende problem ved jakt, men omfanget i dette området er ukjent.  

Etter vår oppfatning må en eventuell tillatelse til fortsatt vårjakt regnes som en ren politisk avgjørelse etter langvarig press fra lokale representanter i Kautokeino. Forslag til forskrift legger opp til en løsrivelse fra nasjonale retningslinjer og forvaltning, og som i tillegg sier farvel til kunnskapsbasert forvaltning. Dette svekker forvaltningens troverdighet både nasjonalt og internasjonalt. Vårjakta må avvikles permanent siden den bryter med nærmest alle prinsipper i norsk og internasjonal viltforvaltning.