Naturforvaltning:
Statsbudsjettet viser røde tall for naturregnskapet
2021–2030 er utpekt til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Etter tiår med forringelse av økosystemer er målet å bygge opp det ødelagte, slik at naturregnskapet kan gå i pluss. Regjeringens forslag til statsbudsjett representerer ingen slik snuoperasjon.
Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 13.10.2021
Denne uka startet FNs naturtoppmøte i Kunming i Kina. Her trillet de store, visjonære ordene ned fra talerstolen. Verdens ledere er skjønt enige om at vi er kraftig på etterskudd med å snu den negative globale trenden for natur, der synkende fuglebestander er både et resultat og et symptom. Hensynet til vårt eneste hjem må være grunnpilaren i politiske beslutninger fremover, noe som naturlig nok må speiles i det nasjonale statsbudsjettet.
Uttak av naturkapital
Når regjeringen legger frem statsbudsjettet møter disse fine ordene den norske politiske virkeligheten. For det fremlagte statsbudsjettet skuffer nok en gang. Regjeringsplattformen til vår nye regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ikke ut til å være et godt utgangspunkt for naturvennlige endringer, så her må opposisjonen på Stortinget gjøre det de kan for å dempe de verste utslagene.
Av fordelte 322,4 milliarder går de store summene til en rekke aktiviteter som forverrer naturkrisen i Norge, mens de kompenserende tiltakene blir avspist med småpenger. Dette til tross for at en grønn og bærekraftig omstilling diskuteres hyppig.
- Man snakker gjerne om kostnadene ved å ta hensyn til viktig natur. Men ingen kjenner kostnadene ved å ødelegge viktig natur som våtmark, der vi ikke har en bærekraftig arealpolitikk. Vi vet bare at kostnadene både for klima og økosystemtjenestene er enorme, sier BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken. Regjeringen fortsetter å utarme fremtidens ressursbank.
Potten til frivillig skogvern holdes på samme nivå som tidligere (436 millioner), samtidig som man ønsker tettere planting, gjødsling og bruk av fremmede arter som sitkagran i skogbruket. Man kutter i posten for marint vern, enda vi ligger langt bak målene for beskyttelse av havområder.
Småpenger til naturrestaurering
Krafttaket for naturrestaurering uteblir, og man øker potten med 4 millioner kroner, og da først og fremst for å bedre tilstanden i naturtyper som sanddyner og åpen kalkmark. Bevilgningene til restaurering av våtmark og vassdrag står på stedet hvil, til dette brukes det 40 millioner. Regjeringen la i sommer frem en Naturstrategi for våtmark, med en rekke gode forslag for å berge våre siste våtmarker. Selv med et lansert mål om arealnøytralitet for våtmark, følger man ikke opp med nødvendig praktisk politikk. For enkelte særlig truede våtmarkstyper sier man riktignok at man skal vurdere en slags naturavgift, noe som er et museskritt i riktig retning.
Vern og aktive tiltak for truet natur
Miljødirektoratet har anbefalt at Norge verner 600 kvadratkilometer areal (marint vern og skogvern holdt utenfor) for å sikre et representativt utvalg av naturtyper, noe regjeringen skriver de har planer om å følge opp. Når vi vet at mange av disse verneområdene vil få svake vernestatuser som landskapsvernområder og nasjonalparker, samtidig som vernet ikke engang inkluderer Norges globalt viktige områder for fugler og naturmangfold (IBAer) i sin helhet, er det opplagt at dette er langt fra nok.
Fattige 10 millioner ekstra til å følge opp handlingsplanen for Oslofjorden, og 1 million (!) til handlingsplanen for pollinerende insekter får stå som vitnesbyrd på manglende prioritering av naturmangfold og naturkapital. Samtidig står mange av våre mest truede arter som åkerrikse, svarthalespove og horndykker uten oppdaterte handlingsplaner. Tre millioner til å styrke naturkunnskapen i den kommunale arealforvaltningen gjennom å lage kommunedelplaner for naturmangfold, er skremmende lite. BirdLife Norge mener dette er et godt grep alle kommuner bør få tilbud om.
Handlingsplan for sjøfuglene i 2022
Ved behandlingen av St. meld. 14 (2015-2016) Natur for livet, bad Stortinget regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. BirdLife Norge har tålmodig ventet på en slik plan, som vi første gang foreslo i 2014. Imens fortsetter bestandene av sjøfugler å synke. I statsbudsjettet lover nå regjeringen at handlingsplanen skal komme til neste år. BirdLife Norge er særdeles spent på planen, som må ha kraftfulle og bindende virkemiddel i tråd med våre anbefalinger.