Naturforvaltning:

En FN-rapport publisert i midten av september konkluderte med at verden ikke har nådd en eneste av målsetningene om naturvern verden satte seg for 10 år siden. Rapporten Naturens tilstand 2020 viser at situasjonen er lik her i Norge, og at vi dermed har tapt et tiår med muligheter. Den sittende regjeringen har hatt rikelig med tid til å innfri forventninger om en snuoperasjon, men i statsbudsjett etter statsbudsjett har man unnlatt å ta nødvendige grep. Neste års budsjett er intet unntak, og vi sitter igjen med festtaler. Nå må regjeringen presses i riktig retning. 

Førstehjelp nødvendig

Tiden er inne for handling og behandling. Naturen er syk. Diagnosen er naturtap, og den nødvendige medisinen er:

Flere verneområder og stans i nedbyggingen av viktig natur
Behovet for å verne mer lavlandsareal, der arealpresset er størst, er enormt. Første bud er å etterkomme Stortingets ønske om å prioritere Important Bird and Biodiversity Areas (IBA) i vernearbeidet. Vi trenger dessuten statlige planretningslinjer som beskytter all våtmark slik NOF har bedt om. Arealnøytralitet må være et bærende prinsipp i arealforvaltningen, slik at vi gjenbruker og fortetter allerede utbygde arealer.  

Mer natur i jord- og skogbruk
Områder i aktiv bruk må forvaltes bærekraftig slik at økosystemtjenester opprettholdes, og ikke forringes over tid. Landbruk (jordbruk og skogbruk) er den viktigste driveren i tapet av naturmangfold verden over, og kun ved et paradigmeskifte i disse fornybare næringene kan den negative utviklingen snus. Naturen må vies mer plass.

Storstilt restaurering av natur
FNs generalforsamling vedtok den 1. mars 2019 å utpeke 2021-2030 som FNs tiår for restaurering av økosystemer. I Norge har vi så vidt startet arbeidet med å restaurere natur, enda det er få år til 15 % av forringet natur skal være restaurert, slik Stortinget har vedtatt. 

Lite hjelp å få til syk pasient

Den totale økningen på naturrettet innsats er på fattige 15 millioner. Innsatsen for truet natur senkes til 43 millioner. Handlingsplanen for sjøfugler, som vi har ventet på i årevis, er utsatt nok et år. 

Regjeringens foreslår en stillstand i satsingen på skogvern, til tross for at dette vil være et særdeles treffsikkert tiltak for alle de rødlistede artene som lever i skogen, i tillegg til å holde store mengder karbon i bakken. Det settes heller ikke av nødvendige midler til å kompensere grunneiere og andre for å verne den viktigste naturen vår, f.eks. våtmarker hekkende og trekkende våtmarksfugler er avhengige av. Istedenfor har regjeringen denne høsten foreslått å gjøre det enklere å bygge i strandsonen og å gi dispensasjoner fra overordnede arealplaner.

Man unnlater å bygge bunnlinja i naturforvaltningen. Kommunene er sentrale arealforvaltere, men mangler ofte kompetanse, kapasitet og økonomiske initiativer til å ivareta nasjonale miljømål. Når de statlige bindingene mangler, ofres gjerne regionalt og nasjonalt viktige naturområder. Ett av flere gode verktøy her er å lage kommunedelplaner for naturmangfold. Dette er planer som viser hvor den viktige naturen er, slik at både næringsliv og politikere har en nyttig oversikt når man planlegger arealbruk i kommunen. Kun 1 million er satt av til slikt arbeid i regjeringens budsjett.

Det satses ikke på restaurering av naturen – bevilgningene til dette holdes på dagens lave nivå. Samtidig vet vi at forbruket av arealer fortsetter landet rundt uten at våtmarker og andre verneverdige landskapselementer er beskyttet. Fremtidige kostnader knyttet til restaurering vil dermed bli høy, i den grad det er mulig å rette opp alle feilstegene.