Naturforvaltning:

Man kan saktens spørre seg om det er verdt det; ingen kan synes fugleskremslene, som nå er blitt populære innslag i byer og tettsteder, er spesielt vakre. For fuglevenner og de som er bekymret for tilbakegangen hos en rekke norske fuglearter klør synet av fugleskremslene ekstra i øynene. Mange spør seg om dette er en legitim respons på et stort problem, altså hekkende fugler, eller om det er et symptom på en intoleranse for naturen som ser ut til å bre om seg.

Takhekkende måker er en av naturens tilpasninger

Måker og terner er visst finest når de er på god avstand. Ute på holmene, der skrikene bare høres i det fjerne og gir sommerdagen det perfekte lydbildet. Når de møter oss der vi bor og arbeider, motarbeides de dessverre altfor mange steder. Dette til tross for at vi invaderer deres leveområder gjennom nedbygginger og økende friluftsliv, ved kyst og våtmarker. Samtidig inviterer vi artsgrupper som måker og gjess til våre nærområder gjennom steriliseringen av elvebredder, strandsone og parker. Etterpå forsøker vi å jage dem vekk, og dragene er det nye våpenet.

Ekstra godt legger vi til rette for måker og terner (takhekkende terner forekommer flere steder i Nord-Norge, mer sjeldent i sør) med de flate hustakene våre. Dette er ypperlige hekkeplasser som fungerer som trygge «øyer» i et miljø med trusler fra predatorer som katt og rev, og forstyrrelser fra menneskelig ferdsel. Når bestandene av makrellterne (sterkt truet på rødlista) og fiskemåke (nær truet) går tilbake, er det fordi summen av de negative påvirkningsfaktorene blir for stor. Ved bebyggelse finner flere sjøfugler egnede hekkeplasser og mat nok til seg og sine.

At terner flere steder hekker i byene tyder imidlertid på at det ikke bare er lørdagskebaben feststemt ungdom kaster fra seg som lokker. Ternene lever utelukkende av fisk, mens måkene har en variert meny som heldigvis gjør dem nokså motstandsdyktige mot følgene av den forringelsen av ulike økosystem mennesker forårsaker. Når man kan nyttiggjøre seg av alt fra insekter til brødmat er man bedre rustet enn lundefugler med en mer spesialisert kost. Takene vi forsøker å skremme fuglene vekk fra er et viktig element i flere arters tilpasninger.

Drager og skremsler møter rødlistede arter

Rødlisten for arter gir informasjon om hvor stor faren er for at våre naturlig forekommende arter forsvinner fra vår natur. Dette er arter man må ta spesielle hensyn til, slik at tilbakegangen kan stanses eller aller helst snus. Dessverre uteblir de konkrete virkemidlene for dette alt for ofte. Naturmangfoldloven slår fast at man skal ha levedyktige bestander i artenes utbredelsesområde, og at alle har plikt til å unngå skade på naturmangfoldet i strid med disse forvaltningsmålene. Oppsetting av "skremsels-drager" harmonerer dårlig med disse målene.

Mange arter har begrenset med gunstige hekkeplasser, og når de fortrenges fra de optimale stedene, henvises de til mer sub-optimale områder, gjerne med dårligere hekkesuksess som resultat. Dette er bakgrunnen for at ødeleggelse av bergvegger med hekkende krykkjer kan være ulovlig, også når dette skjer utenom hekketiden. Likedan er bl.a. kongeørnas reir beskyttet hele året.

Selv om det kan være gode grunner for å det vanskelig for måker og terner å etablere seg enkelte steder, er det også gode grunner til å la fuglene være i fred. Når fuglene har etablert seg på taket er det uansett for sent, for reir med egg og unger er fredet. Før inngrep kan gjøres må det foreligge en tillatelse fra kommunen, etter en søknad med tung og overbevisende dokumentasjon. Dersom vi ikke kan la hekkeplassene til truede og vanskeligstilte arter være i fred, bedriver vi ikke akkurat imponerende god naturforvaltning. Ekstra stort ansvar for å innta en nøktern tilnærming hviler det på kommuner og bedrifter, som når Lenvik kommune ønsker å begrense ternenes tilstedeværelse ved Finnsnes. Tettstedet er velsignet med gode forekomster av terner, der en stor del av disse nettopp er av den sterkt truede arten makrellterne. Vi må ta ansvar for våre truede arter!

Unngå fuglefiendtlige tiltak

Birdlife International, som NOF er en del av, utga i vår rapporten «State of the of the World’s Birds». Her kommer det frem at minst 40 % av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det er forringelse av hele økosystem som er årsaken. Tidligere vanlige og tallrike fugler er dermed også rammet. I Norge vet vi at hver tredje fugleart er rødlistet, og at sjøfuglene er blant dem vi bør være mest bekymret for.

Det er med dette bakteppet vi må bedømme fuglenes tilstedeværelse i noen hektiske sommermåneder. Kampen for overlevelse er reell – hver unge teller.

Erfaringene med drager og andre skremselstiltak er blandede. Noen steder virker de, andre steder har de begrenset effekt. Om fugleskremslene virker eller ikke er egentlig av underordnet interesse. Unngå å sette dem opp dersom det ikke er tvingende nødvendig!

Les også «Bli venn med fuglene der du bor», med NOFs informasjonsskriv om måker.