Naturforvaltning:

Planting av skog i Norge tok til etter krigen, og ble sett på som et positivt tiltak i gjenreisningen av landet. Selv om skogsreisning er et omfattende tiltak som legger beslag på store areal, har det ikke vært tradisjon for noen videre konsekvensutredninger. Hvilke naturverdier og hvilke fuglearter som opprinnelig fantes på de stedene som er benyttet til plantasjeskoger vet vi derfor lite om.

En slik skogsreisning er ensbetydende med granplanting, altså et treslagsskifte, og da på områder der grana ikke finnes fra før vest og nord i landet. Gran vokser raskt, og den vokser tett. På de fleste stedene i Nord-Norge og på Vestlandet er grana en fremmed art. En art regnes som fremmed når den spres av mennesker til et sted eller en region hvor den ikke er naturlig utbredt, og ikke kommer seg til ved hjelp av naturlig spredning. Det er derfor ikke bare de utenlandske treslagene sitkagran og lutzgran som opptrer pøblete. Også norsk gran fortrenger naturen. NOF er derfor klar på at utplantet granskog i nord og vest er å anse som en fremmed art der den ikke har naturlig tilhold. 

Omfattende virkning på fuglefaunaen

Skogplanting er, i likhet med for eksempel nydyrkning til jordbruk, et omfattende naturinngrep. Fugler fortrenges gjennom endret arealbruk som planting av gran. En slik fordrivelse gir mindre hekkebestander. Arter som ikke trives i tett granskog er blant andre gjøk, blåstrupe og lirype, som alle står på den norske rødlista over trua og nær trua arter. Den sterkt truede hubroen og den nær truede bergirisken taper på et mindre åpent landskap. Lista over arter som kapitulerer der tett granskog tar over, er lang. En kortere liste inneholder arter som profiterer på plantet granskog. Grønnfink, svartmeis og ringdue er alle arter som har økt sine bestander eller utbredelsesområder i senere tid, og treslagsskiftet i norsk natur regnes som en medvirkende eller direkte årsak. Tett granskog gir også beskyttelse av enkelte arters reir, noe bl.a. kråkefugler vet å benytte seg av. Dette er arter med en vid utbredelse, som er vanlige over store deler av Europa, nettopp fordi de vet å tilpasse seg menneskets kultivering av landskapet. Sagt på en annen måte går vi mot en ensretting av den norske faunaen. 

Mer planteskog i vente

Regjeringen har fra og med 2015 satt i gang et treårig pilotprosjekt, med planting av skog på nye områder, gjødsling av skog, tettere planting etter hogst og skogplanteforedling. 33 millioner kroner ble satt av til dette bare i 2016, og det er lagt opp til en videreføring i statsbudsjettet for 2017. I første omgang er det Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland som får den tvilsomme æren av å være testkaniner for det myndighetene hevder er et klimatiltak. Men resultatet kjenner vi godt – den naturlige faunaen, fugler inkludert, blir erstattet med noe fremmed og uønsket.  

I likhet med all endret arealutnyttelse vil skadeomfanget avhenge av hvilke naturtyper som blir berørt. Planting i allerede kultiverte områder, der bruken av området har opphørt og krattskogen overtatt, kan egne seg bedre til produksjonsområde enn mer sjelden og verdifull skog. Likevel er granplantefelt i regioner der grana ikke er naturlig forekommende, mange steder så fremtredende at behovet for å røske tak i gamle synder er langt mer prekært enn utplanting av ny skog. Langtidsvirkningene vet vi for lite om. Spiredyktige frø spres ukontrollert fra allerede utplantet skog flere steder, og ingen naturtyper skånes. De utenlandske artene er mest aggressive, og spredningen av sitkagran er spesielt godt kjent.

I strid med Biomangfoldkonvensjonen

Etter NOFs mening harmonerer ikke regjeringens planer med de internasjonale målene for naturmangfold Norge har påtatt seg gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Konvensjonen pålegger Norge å fjerne, fase ut eller endre subsidier som er skadelige for naturmangfoldet. Norge skal også minst halvere tapsraten av naturlige habitater, og hvor mulig skal denne bringes ned mot null. Konvensjonen har også fokus på fremmede organismer, og pålegger Norge å hindre introduksjon og etablering.

Det er viktig at norske myndigheter er klar på at all granplanting i områder der den ikke hører naturlig hjemme er introdusering av en fremmed art, og har en høy bevissthet om det problematiske sett fra et økologisk perspektiv. Bare slik kan vi få en reell debatt om hvor mye av utmarksnaturen vår som skal ofres for pøblete granskog, og om det virkelig er slik vi skal redde klimaet. NOF ber regjeringen fjerne pøbelgran, ikke plante ny!