Naturforvaltning:
Miljøvernministeren mener EU er best på miljø
EU er best i verden på miljø, mens Norge er havnet i bakleksa, fastslår Bjørnøy etter å ha deltatt i et møte med miljøvernministre fra de nordiske EU-land i Brüssel. Hun innrømmer at Sverige og Danmark også er kommet atskillig lenger enn Norge på flere viktige miljøområder.
Av Morten Ree
Publisert 27.03.2007
Norge er kommet i bakevjen fordi vi har nedprioritert miljø de siste 20 årene. Vi ligger etter på klimaspørsmål og biologisk mangfold. Vi har levd for lenge på myten om at vi har vært et foregangsland, sier hun. Men vi står altså overfor verdens viktigste tema, og da er det helt avgjørende at både EU-landene og ikke minst den rike del av verden, som alle de nordiske landene hører til, må gå i front og våge å sette ambisiøse mål, sier Bjørnøy.
Under WWFs seminar om Norge, EU og miljø den 19.3 i år gikk statssekretær i MD, Henriette Westhrin langt i å garantere en naturmangfoldlov som fullt ut skal tåle sammenligning med EUs habitatdirektiv. Det vil i så fall bety klart høyere krav til vern av arter og områder i norsk natur. Det at regjeringen lover å bli like ambisiøs som EU på naturvern, vil føre til at vi som jobber med naturvern i Norge vil få langt bedre kort på hånden.
Norge har per i dag tilpasset seg EU på mellom 80-90 % av miljølovgivningen gjennom EØS-avtalen. Natur- og ressursforvaltning er imidlertid holdt utenom avtalen, herunder de viktige Fugle- og habitatdirektivene som Norge bevisst har unngått å inkludere. Årsaken til dette er i første rekke at disse direktivene berører sel- og hvalfangst samt de fire store rovdyra. Disse to direktivene er sett på som EUs flaggskip for å ta vare på biologisk mangfold.
Sett fra en ornitologisk synsvinkel så vil disse direktivene ha pålagt Norge å ta spesielle hensyn til leveområder og muligheter til overlevelse og reproduksjon for en rekke arter som står på den såkalte «Liste 1» i EUs fugledirektiv. Her finner vi smålom, storlom, havsule, sangsvane, fiskeørn, vepsevåk, dvergfalk, jerpe, myrsnipe, brushane, makrell- og rødnebbterne, lomvi, nesten alle våre ugler, flere spetter og en rekke andre arter. Direktivene krever at:
1. viktige områder for biomangfold identifiseres
2. områdene klassifiseres
3. områdene vernes (eller sikres på annen måte), med steds-spesifikke verneformål, overvåking osv.
4. forvaltningen av områdene skal finansieres
- Les mer hos NRK
- Les mer hos Verdens Naturfond
- Les Christian Steels artikkel i Vår Fuglefauna 4-2004
- Les EUs side om habitatdirektivet
- Les EUs side om fugledirektivet
