Internasjonalt:

I Nepal finnes det ni arter gribber. Fem av disse, inkludert bengalgribben Gyps bengalensis, opplevde en bestandsreduksjon på mer enn 90 % fra midten av 90-tallet og fram til 2010. Denne enorme reduksjonen av gribber har ført til tap av et viktig element i økosystemet.

I Nepal har befolkninga tradisjonelt benyttet gribbene som ryddemannskap når kyr dør. Gribbene har vært en viktig del av regionens «renovasjonsvesen», siden kyr er hellige dyr og ikke blir spist av mennesker. Det er faktisk straffbart å slakte ei ku i Nepal. Ironisk nok har gribber blitt drept i tusentall når de spiste dyra. Grunnen var deres intoleranse for legemiddelet Diclophenac, som var vanlig å benytte på kyr. Som følge av gribbedøden ble legemiddelet Diclophenac forbudt å bruke som medisin til krøtter og annen buskap i Nepal i 2006, samt i nabolandene India og Pakistan. 

Mangel på gribber har ført til utfordringer. Et viktig moment er at alle døde kyr som ikke blir ryddet bort av gribbene blir liggende å råtne. Skadedyr som rotter får bedre kår, og i verste fall kan avrenning fra skrottene føre til ubrukelig drikkevann. I nabolandet India er det anslått at det bor minst 500 millioner kyr, hvilket innebærer ganske mange døde dyr i løpet av et år. De aller fleste blir avhendet i naturen, slik at gribbene kan rydde opp.

NOF sin nære samarbeidspartner i Nepal, Bird Conservation Nepal (BCN), har ledet an i et program for å redde bengalgribben siden 2008. Den 9. november i år ble de første seks gribbene sluppet ut i det fri, og menget seg med ville artsfrender umiddelbart. Fuglene er merket og vil bli fulgt med argusøyne i tiden som kommer. Går alt etter planen, og fuglene tilpasser seg sitt nye miljø og begynner å hekke, så er det håp. Nepal, Asia og verden trenger sine gribber!