Internasjonalt:

24. september - 5. oktober var 95 land representert i Johannesburg i Sør-Afrika for å diskutere problemstillinger knyttet til ulovlig handel med dyre- og plantearter. Møtet var det 17. partsmøtet i CITES-konvensjonen om handel med truede dyrearter. Totalt er 35 000 arter omfattet av CITES-konvensjonen, med ulike reguleringer. Det var knyttet stor spenning til om man ville oppnå enighet om å føre den afrikanske papegøye-arten jako (African Grey Parrot, Psittacus erithacus) opp på konvensjonens liste I. Listen inneholder rundt 1000 arter som er så truet av utryddelse at all handel med ville eksemplarer og produkter fra dem er gjort ulovlig, og dermed underlagt den strengeste beskyttelsen. På søndag 2. oktober ble det klart at handel med ville eksemplarer av den kjente burfuglen nå har blitt en ulovlig handelsvare. En gledelig seier kunne dermed innkasseres for alle som jobber for bevaring av arten i vill tilstand.

En truet fugleart

Jako var tidligere en tallrik art på det afrikanske kontinentet. Tilbakegangen har vært omfattende, bare i Ghana har bestandsreduksjonen vært på 90-99 %. Reduksjon av leveområder er sterkt medvirkende dette, men handel med arten har i høyeste grad bidratt til den dystre utviklingen. Fra 1982 til 2001 ble over 657 000 jakoer omsatt på det globale markedet. Mange fugler dør lenge før de når et bur i et møblert hjem, og uttaket av ville fugler kan dermed ha vært på rundt èn million fugler. Kamerun stod for nærmere halvparten av eksporten mellom 1990 og 1996, og handelen har fortsatt også i senere tid. Så mye som 90 % av fuglene kan omkomme under fangst og transport allerede før de når frem til landets internasjonale flyplass i Douala! Med 10.000 fugler eksportert årlig fra Kamerun kan uttaket fra naturen ha vært på opptil 100 000 individer per år. Et stort antall fugler går også fra Kongo, 10.000 fugler importeres til Sør-Afrika årlig. 

Man regner med at totalt 3 millioner fugler har blitt tatt fra naturen for å selges på markedet som burfugler, i det som altså frem til nå delvis har vært en lovlig handel. De synkende bestandene i kjerneområdene har selvsagt tvunget fangstmennene til nye jaktmarker, der fuglene tidligere har fått vært i fred. 

Store utfordringer med ulovlig handel

Et effektivt juridisk rammeverk er viktig for å regulere handelen, men vel så viktig er økonomiske bevilgninger for å følge opp bestemmelsene tilknyttet ulovlig handel med truede dyre- og plantearter. Mye av denne virksomheten er velorganisert kriminalitet, som i sin tur finansierer narkotika- og våpenkarteller. Mens trusselen her hjemme først og fremst er knyttet til tap av leveområder, er fangst og avliving en hovedtrussel for mange arter globalt. De økonomiske interessene er sterke. En studie fra 2014 utført av INTERPOL og FNs miljøprogram UNEP anslås verdien av miljøkriminalitet til å være mellom 70 og 213 milliarder dollar i året.

NOF mener det er viktig at Norge har en aktiv rolle i å finansiere effektive etterretningsmetoder, politiressurser og naturoppsyn. Samtidig må lokalbefolkningen som lever av ulovlig fangst sikres alternative leveveier. Informasjonsarbeidet rundt temaet må styrkes hos både eksporterende og importerende land.