Fuglekunnskap:

Omvendte kjønnsroller

Boltit er en såkalt polyandrisk fugleart. Det betyr at hunnene har flere partnere. Det er langt vanligere i fugleverden at hanner har flere hunner, noe som kalles polygyni. Det finnes et uttrykk som heter polygam, og det omfatter begge de nevnte uttrykkene. Polygami er utbredt blant fugler i hele verden, og det er de færreste artene som opptrer monogamt (en hann og en hunn som forholder seg til hverandre uten sidesprang). Polyandri forekommer hos færre enn 1% av verdens fuglearter.

I et polyandrisk forhold er det hannene som står for ruging av egg og pass av unger. Hanner i slike forhold er også ofte mer diskret farget enn hunnene, i alle fall hos boltiten. Hos boltit er det riktignok kjent at hunner noen ganger (10-30% av parene) kan bidra i rugeprosessen, men de tar aldri del i ungepass. Som regel vil hunnene forlate hannene før eller like etter at eggene er lagt. Da er de allerede på jakt etter en ny partner som de kan legge egg for.

I Norge har vi to klassiske polyandriske arter, svømmesnipe og boltit. I tillegg finner vi fenomenet i mer moderat grad hos dvergsnipe, temmincksnipe og sandløper.

Unntaket som bekrefter regelen?

Et forskningsteam fra Sveits og Tyskland har gjennom en årrekke gjort studier av boltit på hekkeplass i områdene rundt Båtsfjord i Finnmark. I perioden fra 2002 til 2010 ble 24 boltitreir overvåket. I hele 18 av disse ble det observert hunner som deltok i rugingen. Det er uvanlig mye, men det skulle vise seg at det også var mer i vente. Fire av de 18 hunnene deltok helt fram til kyllingene så dagens lys, men en fortsatte foreldreomsorgen etter at ungene hadde forlatt reiret. Det har aldri blitt observert tidligere. Se den unike videoen av et boltitpar som slåss for å forsørge sine kyllinger her.

Det er mye i fugleverden som vi ennå ikke kjenner til. Det foregår mange studier som påviser ny og spennende adferd hos fuglearter, slik som denne boltitstudien. Boltitene i Båtsfjord virker å være mindre polyandrisk enn sine artsfrender i sør og øst. Hva som er prosessene bak det vil kanskje nye studier avdekke.

Kilde: Lücker, L., Kraatz, S. & Kraatz, B. 2011: Field notes on the breeding biology of the Dotterel Charadrius morinellus in arctic Norway. Ornis Svecica 21: 109-118.