Fuglekunnskap:

Et fugletårn er ikke lenger bare et fugletårn. Det er klart etter at Grande Amfi er realisert. Bygget skiller seg på mange måter fra det konvensjonelle fugletårnet. Kanskje først og fremst ved at tårnet er oppført med et amfi der skoleklasser kan ha undervisningstimer om natur og fugleliv. Ellers er utformingen helt unik i forhold til andre tårn. Der klassiske fugletårn gjerne har en litt firkantet utforming, skiller Grande Amfi seg vesentlig ut med sitt strømlinjeformete og alternative design.

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken deltok på åpningen mandag 13. september, sammen med NOFs organisasjonskonsulent Morten Ree og leder i NOF avd. Sør-Trøndelag, Andreas Winnem. Solbakken er svært godt fornøyd med Grande Amfi. Anlegget er meget bra, og det ligger i det svært viktige området Grandefjæra. Amfiets utforming gjør det tilgjengelig for alle, det er ikke utelukkende utformet for den sterkt fugleinteresserte. Her kan skoleklasser få undervisning, noe som vil øke forståelsen for vern av natur og fugleliv. Solbakken påpeker avslutningsvis at store deler av Ørland kommune er vernet som våtmarksreservater, og at tiltak som Grande Amfi er viktig for å få en positiv forankring av naturvernet i lokalsamfunnet.

Arkitekten bak tårnet heter Tormod Amundsen (32). Han startet arkitektfirmaet Nordøstkompaniet i fjor, og har til daglig sin base i Vardø i Finnmark. Opprinnelig kommer han imidlertid fra Trondheim, og han var en ivrig fuglekikker på 90-tallet i trønderske fuglelokaliteter.

Hva fikk deg til å klekke ut idéen om Grande Amfi?

Fra min tid som ornitolog i Sør-Trøndelag kjenner jeg de store og mange våtmarksområdene i Ørland svært godt. Jeg har mange dager bak meg som fuglekikker i Grandefjæra, ikke minst i regnvær om høsten! Savnet av et bygg å søke ly i var stort på den tiden. Et fugletårn sentralt i Grandefjæra hadde derfor vært genialt. Det var dette som fikk meg til å starte prosessen med Grande Amfi. Jeg har jobbet nesten ett år med realiseringen av prosjektet nå. Det startet med befaring i området, så gjorde jeg meg mange tanker om utforming. Disse tankene har nå blitt omformet til et fysisk produkt, og for meg var det fantastisk å komme ut hit på åpningen for å se at idéen min hadde blitt til et flott bygg!

Hva gjorde det mulig å realisere bygget?

Statens Naturoppsyn (SNO) har finanisert Grande Amfi, og det er benyttet i overkant av 500 000 kroner for å få bygget på plass. Det var etter et møte med Georg Bangjord i SNO at vi bestemte oss for å realisere Grande Amfi. Georg har siden vært en svært sentral person i å få Amfiet bygget. Hans Ring har vært en uvurderlig person i byggearbeidet. Legg merke til at vi alle tre er svært ivrige ornitologer! Det er imidlertid svært viktig for meg å presisere at flere personer har bidratt med dugnad for å få ferdigstilt amfiet, og at slettes ikke alt arbeid på bygget er betalt for. Det er jo også ganske unikt.

Kombinasjonen arkitekt og ornitolog er ganske utradisjonell?

Jeg er nok ikke den første ornitologen som jobber som arkitekt, men jeg er nok den første som anvender min bakgrunn som ornitolog i arkitekt-yrket i Norge! Jeg mener generelt at arkitekter har et litt snevert forhold på miljø gjennom et litt snevert fokus på klima og CO2-regnskap. Godt miljøvern krever også et tydelig fokus på natur- og habitatvern. Rett og slett at man forstår å gjøre rett ting på rett plass. Et klimanøytralt bygg midt i en viktig våtmark er ikke et miljøprosjekt. Jeg tror derfor at min innfallsvinkel i så måte representerer noe nytt. Det synes jeg også å merke i mitt møte med oppdragsgivere. Det å ha kjennskap til hvordan fugler påvirkes av et inngrep er viktig. En ting er at anlegget må fungere i seg selv, men god plassering er minst like viktig. Det finnes flere fugletårn som ikke brukes, nettop fordi de ligger feil plassert eller ikke gjør jobben for en med teleskop og kikkert.

Kommer det flere tilsvarende amfier andre steder?

Det håper jeg inderlig! Sannsynligheten for dette øker jo nå som det første amfiet er bygget. Det er enklere å få finansiering til noe som eksisterer og fungerer, enn til en idé på en tegneblokk. Det er for øvrig jeg som eier amfikonseptet gjennom mitt firma Nordøstkompaniet, og jeg skal nå forsøke å selge idéen til andre potensielle oppdragsgivere. Det er svært mange våtmarksområder i Norge som fortjener et slikt bygg.

Tormod forteller avslutningsvis at han har mange andre oppdrag for tiden som er relatert til fuglekikking. På Hornøya i Vardø kommer det senere i år opp en gapahuk/miniamfi som han har tegnet på oppdrag fra Vardø havn og SNO. Videre blir det på Barvikmyran ved Vardø satt opp et fuglekikkerskjul i høst, på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i samarbeid med Naturarvprosjektet til Direktoratet for naturforvaltning. På sjøfugl-lokaliteten Slettnes i Finnmark har Tormod alt fått satt opp en levegg i betong med benker, bord og informasjonstavle.

For NOF representerer Tormods kompetanse, initiativ og idéer en stor ressurs. Det er en helt naturlig sammenheng mellom økt tilrettelegging for fuglekikking og økt forståelse for natur og fugleliv. Vi håper derfor at skolebarn også i andre landsdeler vil få muligheten til å ha undervisning i tilsvarende amfier!

Aktuelle lenker:

• Ørland kommune
• NRK
• Statens Naturoppsyn

Tormod Amundsen kan nås på e-post: nordostkompaniet@gmail.com samt mobil 99 33 49 82.