Fuglekunnskap:
Trenger du en ny felthåndbok?
Asbjørn Folvik har tatt en grundig kikk på den nye utgaven av Gyldendals store fugleguide. Han levner ingen tvil om at boka bør være det soleklare valget for deg som er på jakt etter en ny felthåndbok. Plansjene holder meget god kvalitet, og teksten i boka er også svært grundig og gjennomarbeidet.
Av Asbjørn Folvik
Publisert 23.07.2010
Det er liten tvil om at «Gyldendals Store» lenge har vært den beste felthåndboken som er å oppdrive for Europa og Vestpalearktis. Den norske versjonen foreligger nå i sin tredje utgave. Det er gjort en betydelig jobb med nye illustrasjoner, omarbeiding og omskriving siden forrige utgave, som kom på markedet i 2004.
Det første som vil slå den jevne leser er at systematikken i boken er til dels betydelig endret, dvs. at artene kommer i en annen rekkefølge enn hva man er vant til. De som forventer å finne lommer og dykkere først i boka vil nok få seg en liten overraskelse. Etter en liten periode med tilvenning og tilpassing vil nok de taksonomiske oppdateringene etterhvert lage en like naturlig sekvens som hva man var vant med fra tidligere. Brukere av artsobservasjoner.no vil føle seg hjemme umiddelbart, da de siste systematiske endringer allerede er implementert her.
De siste årene er det også gjort en en rekke oppdelinger av arter som tidligere ble regnet som underarter. Dette gjelder artskomplekser som bl.a havlire/middelhavslire/balearlire, svartand/amerikasvartand, gransanger/iberiagransanger/kanarigransanger, dvergfluesnapper/taigafluesnapper og kråke/svartkråke. De taksonomiske endringene følger den svenske utgaven, og passer ikke alltid helt overens med hva som normalt legges til grunn i Norge. Dette betyr imidlertid lite i den store sammenheng.
De taksonomiske endringene gir et større artsantall enn tidligere, noe som naturlig har medført endringer i bokas omfang. Boka dekker nå om lag 900 arter, hvor 800 behandles «ordentlig». De siste 100 (innførte hekkende arter og tilfeldige gjester) behandles kort. Økningen i antall arter gjør at sideantallet er økt siden forrige utgave. Alt i alt betyr dette flere (ca. 20) nye plansjer, samt i tillegg mange endringer i de andre. Splitting av mange nærstående taksa gjør at man har arbeidet en god del med de siste nye kriterier innenfor feltbestemming av vanskelige grupper, bl.a lirer, måker og sangere. Dette gjenspeiler seg også i plansjene. De nye plansjene glir godt inn sammen med de gamle, og det er ikke umiddelbart lett å skille ut hva som er nytt.
Det er plansjene som bærer hele førsteinntrykket av boka. Kvaliteten er meget god, og gir meg faktisk tro på at det mulig å skille arter som gransanger/iberiagransanger/ kanarigransanger i felt (selv om det ikke nødvendigvis ER slik….). Håndteringen av bl.a. dette artskomplekset viser godt også den gjennomgående helhetlige kvaliteten ved boka. Man får en meget grundig behandling gjennom samspillet mellom illustrasjon, tekst til illustrasjonen og beskrivelsestekst. Nydelig! Dette er ikke boka du bare bruker i felt, den bør også nytes i store doser i godstolen før man beveger seg ut.
Som nevnt er det i første omgang plansjene som umiddelbart gir et inntrykk av høy kvalitet. Går man i detalj og leser teksten, så står imidlertid ikke den langt tilbake. Selv om utgangspunktet var godt, så skal det norske redaktørteamet ha ros for å ha klart jobben med å holde på den gode kvaliteten i beskrivelsene. Videre har teamet gjort en meget god jobb når det gjelder å oppdatere status om artenes forekomst i Norge. Til og med førstefunnene av beringsnipe og svartvingespove i Norge, godkjent av NSKF høsten 2009, har man fått med seg. Mer oppdatert er det faktisk ikke mulig å være!
Dette er en kjedelig bok for en anmelder som skal prøve å balansere bildet – det er ikke mange feil og svakheter å finne! Som vanlig i en felthåndbok er utbredelseskartene små og litt vanskelig tilgjengelige. Også her har man forsøkt å gjøre oppdateringer, men det gjenstår fortsatt litt. Kartene viser at splitterne ser ut til å hekke regelmessig på sørvestlandet, men dette har man dog klart å nyansere i teksten. Videre ser det ut som om de sørligste kolonier av krykkje i Norge befinner seg på Mørekysten. Flere små unøyaktigheter av denne typen finnes i kartene. Alt i alt betyr det lite, men det bør nok gjøres en liten jobb her ved neste revisjon.
Så til det som sikkert flere med meg vil reagere på – boka leveres kun i hardback (med stiv perm) foreløpig. Hva forlaget har tenkt på her er ikke godt å si. Alle som beveger seg i felt ønsker å kunne ha felthåndboka lett tilgjengelig i en lomme. Det vil være vanskelig, på grensen til umulig. Produksjonen må vel dessuten være dyrere når man har stive permer? Hvordan innbindingen vil oppføre seg etter en tids feltbruk er også noe uklart. Selv om innbindingen ser solid ut, har denne type bøker en stygg tendens til å gå i oppløsning etter en tid utendørs. Tipper det kommer en «mykere utgave» etter hvert.
Trenger du en ny felthåndbok skal du kjøpe denne. Selv om du ikke trenger en ny felthåndbok bør du likevel kjøpe denne. Selv om du har store motforestillinger mot en felthåndbok med stive permer skal du likevel kjøpe den norske utgaven. Enten du er nybegynner eller profesjonell, enten du har 2. utgave av boka eller ikke – denne boka fortjener en plass både i bokhylla og i felt.
Svensson, L., Mullarney, K. & Zetterström, D. 2010. Gyldendals Store Fugleguide. Europas og Middelhavsområdets fugler i felt. 3. rev. utgave. Norsk utgave ved V. Ree (red.), J. Sandvik & P. O. Syvertsen. 446 sider. Gyldendal Fakta, Oslo. Pris fra Natur og fritid kr. 398,-
Redaksjonell kommentar: Normalt vil du finne bokomtaler i Vår Fuglefauna. Dette vil du også gjøre i framtida. Vi ønsker imidlertid også å presentere bokomtaler på våre nettsider. Eksempelvis kan dette være av spesielt sentrale bokutgivelser hvor vi har mottatt mer enn én bokomtale, men det kan også være bokomtaler som vi ikke får plass til i Vår Fuglefauna.