Fuglekunnskap:

I perioden fra desember 2008 til primo mars 2009 ble det gjort mer enn 60 observasjoner av drøyt 100 individer av ringtrost i Norge. Til sammenligning ble arten funnet i kun 22 ruter i vinteratlasperioden fra 1994 til 2003. Årets forekomst har en god geografisk spredning. Observasjoner er gjort langs hele den norske kysten fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord (i tillegg kommer et enkelt funn i Østfold). Hovedtyngden av observasjoner har blitt gjort i Nord-Norge, på strekningen fra Røst til Tromsø. Under vinteratlasperioden ble det gjort flest funn i Vest-Agder og på Sunnmøre.

I Norge hekker ringtrostene i karrige og trefattige habitater. Høsttrekket foregår fra september av, og normalt har de aller fleste fuglene trukket ut av landet i løpet av november. Allerede i slutten av mars dukker de første vårtrekkerne opp, men de fleste norske hekkefuglene kommer tilbake i løpet av april.

I hekketiden består ringtrostens mat hovedsakelig av snegler, meitemark og forskjellige insekter. Om høsten går de gradvis over til mer vegetabilsk føde. Det gjør den i likhet med andre norske troster, og tilgjengeligheten på bær om høsten og vinteren kan påvirke forekomsten. Vi er godt vant med store forskjeller i opptreden av gråtrost og rødvingetrost om vinteren i Norge, men ringtrosten er tradisjonelt en sjelden overvintrer hos oss. Gode ringtrostvintre er imidlertid kjent fra Norge tidligere. I Norsk vinterfuglatlas (2006) er det nevnt et par vintre på 1880- og 90 tallet med mye ringtrost. Disse forekomstene har blitt knyttet til gode frøsettingsår for rogn. Det er naturlig å gjøre denne koblingen også denne vinteren. I Nordland ble den siste rognebærhøsten beskrevet som ekstrem, og det har nok bidratt til at mange ringtroster vurderte situasjonen til å være godt nok for å prøve vinteren "hjemme". Næringstilgangen styrer mye, men klimatiske forhold spiller også en rolle. Flere ringtroster ble rapportert i Artsobservasjoner etter at det ble kjøligere og det falt mye snø i februar. Disse snømengdene gjør at trostene ikke finner bær så lett, og de blir presset ut mot mindre snørike områder ved kysten. Fuglene oppsøker da gjerne områder der de blir lettere å oppdage.

Nå drøyer det heller ikke lenge til de overvintrende fuglene får selskap. Om drøyt 14 dager begynner artsfrendene å komme tilbake fra sine mer normale vinterkvarter lenger sør.