Fuglekunnskap:
Norske fuglenavn på høring
Norske dyr og planter skal få navn. Det høres kanskje merkelig ut, men det er faktisk mange dyr og planter som ikke har offisielle norske navn. Gjennom en omfattende prosess skal nå mange av dyre- og plantegruppene i Norge navngis. Du kan også si din mening om norske fuglenavn!
Av Frode Falkenberg
Publisert 17.02.2009
Prosessen med å navnsette norske dyr og planter gjøres av komiteer som inneholder eksperter på sine aktuelle artsgrupper. Når komiteene har laget forslag til navn på sine taksa, legges de ut for allmenn høring. Da kan også de som ikke har vært involvert i arbeidet i navnekomiteene få anledning til å komme med innspill. Har du synspunkter på noen av fuglenavnene som er foreslått? Da har du frist allerede 1. mars 2009 på å si din mening.
Artsnavnene som er på høring, er navn på arter som er sett i Norge. Så det er ikke rom for å gi innspill på fuglenavn som ikke er påtruffet hos oss. En egen diskusjon i forhold til navn på alle verdens fuglearter finner du her.
Du finner informasjon om hvilke grupper som er navnsatt på denne siden. Innspill sendes på e-post til ingrid.salvesen@artsdatabanken.no. Hun videreformidler innspillet til den aktuelle navnekomiteen.
Norske fuglenavn
I Norsk Ornitologisk Forening har det i perioden 1990 til 2008 blitt jobbet med å lage norske navn på alle verdens fuglearter. NNKF, eller norsk navnekomite for fugl, har i perioden nedlagt et stort arbeid med dette. Resulatet av navnekomiteens arbeid er å finne databasen over norske fuglenavn. Du finner ei lenke til databasen nederst på siden.
For å sikre kvaliteten på artsnavnene er det etablert egen komiteer med spisskompetanse på de ulike artsgruppene. For fugledelen så er det Per Ole Syvertsen som er leder. Per Ole har vært sekretær i NOFs navnekomite NNKF siden oppstart i 1990, så det finnes ikke en bedre egnet mann i den rollen.
Internasjonal samkjøring av artsinformasjon
GBIF, eller Global Biodiversity Information Facility, skal gjøre data om det globale biologiske mangfoldet fritt tilgjenglig på internett. Med data menes artsbestemte, sted- og tidfestede enkeltobservasjoner av arter, med angivelse av hvem som har gjort observasjonen og bestemmelsen, og hvor eventuell dokumentasjon befinner seg. I forbindelse med dette arbeidet er det viktig at de samme taksonene er gyldige over landegrensene. Les mer om GBIF her. Per i dag finnes det flere leverandører av data til GBIF Norge, og materialet blir presentert på Artsdatabankens portal Artskart, som du finner her. Data fra NOFs rapporteringssystem Artsobservasjoner vil også bli synlig i Artskart i løpet av 2009.
