Fuglekunnskap:
Rødstrupesanger-revisjon klar: oppsummering av funnmasse og ID-kriterier
NSKF har nylig ferdigstilt arbeidet med å revurdere funn av rødstrupesanger i Norge. Dette fordi arten er foreslått splittet i tre distinkte arter. Av totalt 107 funn i Norge t.o.m. 2018 kan 34 funn kategoriseres som rødstrupesanger, 4 som rødbrystsanger og de øvrige i ubestemte kategorier.
Av Bjørn Olav Tveit & Tor Olsen
Publisert 08.05.2019
NSKF ferdigstilte forrige uke arbeidet med revurdering av landets 107 funn av rødstrupesanger i Norge fram t.o.m. 2018. Bakgrunnen er at arten rødstrupesanger (Sylvia cantillans) i 2013 ble foreslått splittet i tre distinkte arter, nemlig rødbrystsanger (S. inornata), rødstrupesanger (S. cantillans) og maquissanger (S. subalpina), de to førstnevnte med to underarter hver (se nyhetssak fra 2014). I ettertid har imidlertid dette forslaget til inndeling blitt gjenstand for debatt. Noen taksonomiske autoriteter mener det kun er maquissanger som fortjener status som egen art, og at rødstrupesanger bør bli stående igjen som én art med fire underarter.
Men selv om den endelige taksonomien fremdeles er uavklart, har NSKF gått gjennom den norske funnmassen av «rødstrupesanger» og sett hvilke som lar seg nærmere identifisere til underform. Detaljene av resultatet vil bli nærmere presentert i Vår Fuglefauna senere, men oppsummert er landets funnmasse nå kategorisert som følger:
Rødbrystsanger: 4 (Akerøya 1966, Revtangen 2000, Lista 2011, Utsira 2014)
Rødstrupesanger: 34
Maquissanger: 0
Ubestemt rødbryst-/rødstrupesanger: 5
Ubestemt rødbryst-/rødstrupe-/maquissanger: 64 (inkl. én rødbryst-/maquissanger)
De fleste funn (over 90 %) av slike fugler gjøres nå på våren, fra slutten av april til midten av juni. Selv om slike fugler er sett nord til Røst i Nordland, er det Utsira i Rogaland som peker seg ut som den soleklare «rødstrupesangerlokaliteten», med om lag halvparten av alle landets funn.
Dokumentasjon er nøkkelen til identifikasjon
Individer fra denne artsgruppen kan ikke forventes å la seg bli godkjent til underform i Norge uten god dokumentasjon, og NSKF anbefaler derfor observatører av «rødstrupesangere» fokusere på følgende:
Fugl i felt:
- Ta rikelig med bilder i alle vinkler inkl. nøyaktig utbredelse av fargefordeling på undersiden i nøytralt lys
- Dokumentér de ytre tre halefjærene på hver side
- Ta opp sang og lokkelyd, helst over lengre tid
Fugl i hånd:
- Dokumentér de ytre tre halefjærene på hver side (tell over for å sjekke om fjær evt. mangler)
- Aldersbestem fuglen, det gjøres best basert på form og slitasje på hånddekkere, slitasje på svingfjær og vurdering av alder på stjertfjær
- Ta vingemål (begge vinger).
- Ta DNA-materiale (blod-/fjærprøve).
- Ta bilder av fargefordelingen på undersiden i ulike vinkler i naturlig, nøytralt lys
