Fuglekunnskap:

Den offisielle listen over arter og underarter påtruffet i Norge følger de taksonomiske anbefalingene gitt av AERC TAC. Pr. dags dato behandler AERC TAC rødstrupesanger som én art med fire underarter, men det forventes at de foreslåtte endringene vil bli tatt til følge innen kort tid. For å være i forkant av en eventuell splitting har navnekomitéen (NNKF) og sjeldenhetskomitéen (NSKF) allerede begynt arbeidet med å tilpasse norske navn og funnstatistikk til den nye taksonomien. Hvis anbefalingene til Svensson blir tatt til følge vil taksonomi og nye norske navn bli slik:

Rødbrystsanger Sylvia inornata (Western Subalpine Warbler)

• S. i. inornata (Nordvest-Afrika)
• S. i. iberiae (Den iberiske halvøy og sørlige Frankrike)

Rødstrupesanger Sylvia cantillans (Eastern Subalpine Warbler)

• S. c. cantillans (Sentrale og sørlige Italia)
• S. c. albistriata (Balkan, Hellas, Bulgaria og vestlige Tyrkia)

Maquissanger Sylvia subalpina (Moltoni’s Warbler)

• monotypisk (Mallorca, Korsika, Sardinia og nordlige Italia)

På grunn av fastsatte regler for nomenklatur brukes navnet cantillans, som tidligere ble benyttet om den vestlige underarten som hekker på Den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, nå om den østlige underarten som hekker i det sentrale og sørlige Italia.

Ved fastsettelse av norske navn i situasjoner hvor én art oppdeles i to eller flere arter, er det en fordel om det etablerte norske navnet også i fortsettelsen kan knyttes til det samme vitenskapelige navnet som tidligere. For den aktuelle arten går dette utmerket. Den røde fargen på undersiden er mer begrenset til strupe og øvre del av brystet hos den østlige arten (S. cantillans) enn den er hos den vestlige (S. inornata). For den tredje arten har NNKF valgt et habitat-beskrivende navn som knytter arten til middelhavsområdet. 

Som nevnt over er NSKF allerede i gang med arbeidet med å gå gjennom alle norske funn for å fastlegge (under)art på flest mulig individer. Av de snaut 90 godkjente norske funnene er det kun noen ytterst få som hittil er godkjent som tilhørende en spesifikk underart. De viktigste karakterene for å skille mellom de ulike taksonene ligger i fargetone og utbredelse av rødt på undersiden hos hanner, samt detaljer i stjerttegningene og lokkelyd hos begge kjønn. NSKF er meget interessert i å få tilsendt bilder og lydopptak av alle fugler påtruffet i Norge, siden den dokumentasjonen som finnes i arkivet i flere tilfeller ikke er tilstrekkelig. Vi vil derfor oppfordre alle som innehar slik dokumentasjon om å sende en mail til NSKF (nskf@birdlife.no). NSKF er behjelpelig med å skanne dias og/eller dekke kostnader for dette. NSKF kan også være behjelpelig med å formidle kontakt for å få gjort DNA-analyser hvis noen sitter på fjær eller annet biologisk materiale fra fugler påtruffet i Norge.