Prosjekter:
Nok et godt år for dverggåsa!
De norske dverggjessene har fått mer enn ti ungekull i hvert av de to siste årene. Vi må mer enn 15 år tilbake i tid for å finne en tilsvarende produksjon, og da var antallet hekkepar langt flere. Derfor er det nå for første gang god grunn til optimisme for bestandsutviklingen i årene framover.
Av Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak
Publisert 22.09.2011
De to siste hekkesesongene har vært svært bra for dverggåsa. NOFs dverggåsprosjekt avdekket i fjor at dverggåsa fikk 11 ungekull, og i år var antallet økt til 13! Årets ungekull hadde et snitt på 3,5 unger. I høst er det totalt observert minst 76 dverggjess i de faste rasteområdene i Indre Porsangerfjord i Finnmark, hvorav 45 var årets unger. Til sammenligning ble det kun observert 23 dverggjess høsten 2009, hvorav 10 var unger.
I år har det vært et svært godt år for alle bakkehekkende fugler i Finnmark, og det skyldes delvis den svært gode forekomsten av smågnagere. Eventuelle reirpredatorer har hatt god tilgang på annen mat. I tillegg har Statens naturoppsyn (SNO) felt mye rødrev i dverggåsas kjernehekkeområde de siste årene, og den gode produksjonen vi nå ser hos den fennoskandiske dverggåsbestanden indikerer at dette er positivt for arten. Nå observerer vi tilnærmet like mange par med unger om høsten som det antallet som forbereder hekking om våren.
Vellykket hekking gir også fordeler på trekket ned til overvintringsområdene i Hellas. Dverggjess som har fått unger velger en tryggere vestlig rute gjennom de baltiske landene og Ungarn, mens de som får hekkingen avbrutt, for eksempel på grunn av forstyrrelser inne i hekkeområdene eller tap av eggkull pga. rødreven, drar tidligere til Russland for å myte og tar derfor en langt farligere østlig rute gjennom Russland og Kasakhstan.