Prosjekter:

Månedens IBA – Øra i Fredrikstad

Ved Fredrikstad by i Østfold renner vår største elv, Glomma, endelig ut i havet. Her dannes et av Norges største brakkvannsestuarer, med tilhørende våtmarksområder og verneverdige skogsområder. Store antall av hekkende og rastende sjø- og våtmarksfugler gir Øra status som Important Bird and Biodiversity Areas (IBA).

Av Oddvar Heggøy og Martin Eggen

Publisert 11.09.2017

Gjennom sin ferd på over 600 km fra fjell til hav fungerer Glomma som en eneste stor motorvei for transport av slam og andre partikler. Ved møtet med havet bremses strømmene, og partiklene sedimenteres på bunnen. Slikt dannes det som går under betegnelsen estuarer, deltaområder ved sjøen med et betydelig innslag av brakkvann. Ved Fredrikstad har det tatt form av det store våtmarksområdet Øra. Øra er et av tre IBAer i Østfold. De andre to er opprettet i forbindelse med høye tettheter av hekkende fiskeørn. Øra er på sin side et av våre aller viktigste hekke- og rasteområder for en rekke ulike sjø- og våtmarksfugler.

En vernet rest

Tidligere utgjorde våtmarker og gruntvannsområder en mye større del av estuaret ved Øra. I løpet av 1900-tallet ble de innerste delene av området ved Øratangen gradvis fylt igjen og omgjort fra strandenger og mudderflater til industriområde, med tilhørende havneanlegg og søppelfylling. Øra fikk sin vernestatus i 1979, men stor skade var da allerede påført naturmiljøet. En del av disse skadene ble forsøkt rettet opp igjen, men utbyggingen av Øratangen fortsatte. Selv om presset fra industriområdet har vedvart helt fram til i dag, er det fremdeles knyttet store naturverdier til Øra. I dag består mye av den indre delen av Øra naturreservat av takrørskog og mudderbanker, mens den ytre delen består av grunne sjøområder og flere små øyer og holmer. Det er på disse øyene vi finner de største sjøfuglforekomstene i reservatet. Utenfor industriområdet på Øratangen er det bygget et flott fugletårn, hvor man får godt overblikk over den indre delen av reservatet.

Rikt fugleområde

Til tross for betydelig historisk forringelse av naturarealet ved Øra, huser området fremdeles et rikt fugle- og dyreliv. Innenfor reservatgrensene finner vi nå landets største hekkekoloni for storskarv av underarten Phalacrocorax carbo sinensis, med i underkant av 1000 hekkende par (Finne & Fjellbakk 2013). Det er i hovedsak omfanget av denne kolonien som gir Øra status som IBA, men området er også av stor betydning for rastende vannfugler under trekket og om vinteren. Av tallrike arter kan nevnes både små- og stormåker, grågås, hvitkinngås, flere vadefugler, stær og låvesvale. For de to sistnevnte har Øra vært, og er til en viss grad fremdeles, en viktig overnattingsplass. Hettemåke hekket mot slutten av 1960-tallet med opp mot 4000 par, men er nå forsvunnet helt som hekkefugl. Også fiskemåke hekket tidligere i stort antall, med 500-1000 par. På Øratangen og Hestholmen fantes det også store brushaneleiker, med til sammen opptil 60 spillende hanner. Denne arten forsvant dessverre som hekkefugl en gang på 1970-tallet. Hekkeforekomstene av grågås og hvitkinngås har i senere tid økt i reservatet, og disse forekommer også i store flokker utenom hekketida.

Sjeldenheter

Øras beliggenhet helt sørøst i Norge gir området spennende muligheter for funn av sjeldne fuglearter. Dette er utvilsomt en av landets beste lokaliteter for arter som avosett, kaspimåke og rovterne, og det er også flere funn av egretthegre, hvitbrystlo, dvergterne og hvitvingesvartterne. Av enda mer sjeldne arter som er sett her kan bl.a. nevnes blåvingeand, rødhodeand, skjestork, alpeseiler, sumpsanger, pungmeis og Norges aller første trompeterfink.

Trusler

Faktorer knyttet til det store industriområdet nord for naturreservatet, som blant annet inkluderer en søppelfylling, utgjør nok de største truslene mot dette verdifulle naturområdet. Utvidelsen av industriområde og søppelfylling har foregått helt fram til i dag, og fyllingen strekker seg nå helt ut til grensene for naturreservatet og IBAet. Forurensning, fremmede arter, båttrafikk og andre typer menneskelig forstyrrelse regnes som andre trusselfaktorer i området (Fylkesmannen i Østfold 2012). Forurensningen fra søppelfyllingen er nok størst der fugletårnet står i dag, dvs. utenfor reservatgrensene, men plast og annet søppel spres også til selve verneområdet. En annen potensiell trussel er den planlagte mudringen av innseilingen til Borg havn, der det finnes høye konsentrasjoner av tungmetaller i slammet. Disse massene er planlagt lagret i celler som grenser inn mot naturreservatet. En spredning av tungmetaller ut i reservatet vil kunne få negative konsekvenser for både planter, fugler og dyr i området. Aktiviteten på industriområdet medfører nok også en del forstyrrelse for fuglene som befinner seg i reservatet, bl.a. i forbindelse med skipstrafikk langs reservatgrensene.

For å sikre bedre tilgang til naturområdene på Øra for allmennheten, og gi en bedre naturopplevelse for de besøkende til fugletårnet som ikke involverer mye støy og søppellukt, har NOF Østfold nylig kommet med en rekke innspill til Fredrikstad kommunes kommunedelplan for naturmangfold. Vi håper kommunen ser hvilke positive ringvirkninger en utbedring av dette unike naturområdet kan gi, både for besøkende og for fuglelivet.