Prosjekter:

Det norske snøugleprosjektet ble startet i 2005 som et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Agder naturmuseum og botaniske hage (ANM) og NOF. Hovedformålet var å få mer kunnskap om bestandsforhold og vandringsmønster hos denne arktiske nomaden, som hadde blitt mer sjelden å se i Norge de siste ti-årene. Lemen og andre smågnagere i høyfjellet utgjør hovednæringen for snøuglene i hekkesesongen, og høye tettheter av disse er nødvendig for at snøuglene skal velge å gå til hekking i et bestemt fjellområde.

Forekomsten av smågnagere har sykliske svingninger som gjerne går i 4-årssykluser (med variasjon 3-5 år), og hekking hos snøugler innenfor en region følger disse. Fravær av slike smågnagertoppår i lange perioder siden midten av 1980-tallet har vært medvirkende til fravær av snøugler. Nå kan imidlertid mye tyde på at disse syklusene har blitt regelmessige igjen. Siden prosjektet startet i 2005 har vi dokumentert snøuglehekkinger i Norge i 2007 og 2011, med 2011 som det beste året siden 1978.

Året 2015 ble et nytt godt smågnagerår over store deler av Nord-Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland). Observasjoner av snøugler på vårvinteren flere steder i nord medførte at snøugleprosjektet gikk ut med oppfordring om tilbakemeldinger i begynnelsen av mai. Vi fikk inn mange meldinger om observasjoner fra store deler av Nord-Norge, og på bakgrunn av disse gjennomførte vi i juni og juli en kartlegging av forekomsten av snøugler i hele regionen.

I Finnmark ble det blant annet utover i hele mai og juni sett snøugler i et lett tilgjengelig område, og mange ornitologer som lenge har hatt snøugle på sin «ønskeliste» fikk i år mulighet til å oppsøke snøuglene og studere disse med teleskop fra vei uten å forstyrre dem.

Vi har til nå oversikt over 23 snøuglehekkinger eller hekkeforsøk i Finnmark, Troms og nordlige Nordland, fordelt på åtte kommuner. Det er imidlertid sannsynlig at flere par har hekket, etter som vi også har registrert noen par hvor vi ikke klarte å finne selve reiret.

Snøugleparenes hekkesuksess har imidlertid vært varierende. Smågnager­bestanden brøt sammen i løpet av sommeren i noen av hekkeområdene, så mange par mislyktes med hekkingen. Det norske snøugle­prosjektet koordinerer også et fennoskandisk samarbeidsprosjekt, hvor vi samarbeider nært med tilsvarende prosjekter i Sverige og Finland. I tillegg til de 23 hekkingene vi har påvist i Norge, er det i løpet av sommeren også dokumentert 23 hekkinger eller hekkeforsøk i Sverige og 10 i Finland, slik at det samlede antallet hekkende snøuglepar som er bekreftet i Fennoskandia hittil i år er 56. Dette er på samme nivå som ved forrige smågnagertoppår i 2011, men da var hovedtyngden av hekkingene i Norge. Under feltarbeidet i Norge har vi i sommer fanget sju voksne snøuglehunner som har fått påmontert satellittsendere. Disse vil gi verdifull informasjon om snøuglenes forflytninger i de kommende årene.  

Snøugla er en karismatisk fugleart og på grunn av dette, sin uforutsigbare opptreden og sin nåværende status som truet, er det nå et stort fokus på arten både i inn- og utland. I tillegg til å koordinere det fennoskandiske samarbeidet på snøugle har det norske snøugleprosjektet en ledende rolle i ISOWG (International Snowy Owl Working Group), som setter rammene for det internasjonale bevarings­arbeid for snøugle. Dette arbeidet gjennomføres gjennom det norsk-russiske miljøsamarbeidet. Arbeidet vi gjennomfører i Norge har blitt støttet økonomisk av Fylkesmannens miljøavdelinger i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Telemark, Buskerud og Hordaland gjennom Viltfondet, NOFs snøuglefond og særlig Miljødirektoratet.

Hvis noen har sett snøugle i sommer, eller har opplysninger om funn av reir eller unger, er det norske snøugleprosjektet svært interessert i å få tilbakemeldinger om dette. Kontaktperson er Karl-Otto Jacobsen. Epost: koj@nina.no, tlf: 99 63 84 30 / 77 75 04 10.