Prosjekter:

Snøugla har gått sterkt tilbake som hekkefugl i Norge de siste tiårene, og arten er oppført som sterkt truet i den norske rødlista for truete arter. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Agder Naturmuseum og Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har siden 2005 drevet et kartleggings- og forskningsprosjekt på snøugle i Norge. Formålet har blant annet vært å overvåke bestanden og avdekke vandringsmønsteret til denne store og hvite arktiske ugla. I hekkeårene 2007 og 2011 ble til sammen 15 voksne snøugler fanget og påmontert satellittsendere i Finnmark og Troms, slik at man kunne følge deres vandringer. Disse uglene har fløyet mellom Norge og Russland, og de har vært både på Tajmyr og Novaja Semlja i de påfølgende årene på leting etter gode hekkeforhold. Hvorvidt våre snøugler kan vandre helt til Nord-Amerika er imidlertid ennå uvisst. Nyere forskning tyder på at det finnes langt færre snøugler i verden enn hva man tidligere antok, og det vil nok derfor bli mer fokus på forvaltning av arten over hele dens utbredelsesområde i fremtiden.

Lemen og andre musearter er hovednæring for snøugla i hekketiden. Økende forekomster av slike smågnagere i mange fjellområder i Nord-Norge våren 2015 gjør at mulighetene for hekking kan være til stede i år. Det norske snøugleprosjektet har allerede fått inn noen observasjoner fra landsdelen nå i vår, men vi ønsker gjerne flere tilbakemeldinger fra deg dersom du ser snøugler. Opplysninger kan rapporteres til NINA-forsker Karl-Otto Jacobsen (koj@nina.no / mobil 996 38 430). Snøuglene hekker i fjellet, og i april/mai er de på leting etter aktuelle hekkeområder med nok mat. Snøugla sitter gjerne på forhøyninger i terrenget, og hvis man speider i horisonten er det ikke så vanskelig å få øye på en snøugle selv om en gammel snøuglehann kan være hvit som snøen som omgir den. Ved eventuelle observasjoner er det ønskelig at vi får opplysningene så raskt som mulig slik at vi kan følge opp og sjekke forekomstene.

Prosjektet er også interessert i å få opplysninger om hekkefunn fra tidligere år.  Foruten å være nyttig for å ha en bedre kunnskap om utviklingen av hekkebestanden, er dette også viktig informasjon for å kunne ivareta hekkeområdene for fremtiden.