Organisasjonen:
NOFs innspill til revidert skadefellingsforskrift
Skadefellingsforskriften skal omsider revideres, og NOF har som forventet en rekke forslag til forbedringer av gjeldende forskrift. Denne har i NOFs øyne vært svært svak, og medført at mange viltarter har blitt felt uten at skade har blitt tilstrekkelig dokumentert, og uten at skadeforebyggende tiltak har blitt utprøvd.
Av Magne Myklebust
Publisert 11.03.2009
Skadefellingsforskriften har i mange år vært en ren provokasjon for NOF. Forskriften har ikke fungert etter hensikten, og faglige vurderinger har i altfor liten grad vært benyttet i skadedokumentasjon, utprøving av skadeforebyggende tiltak samt i vedtak om å gi skadefelling. Forskriften har omfattet arter som blant annet spurvehauk, tjeld, svarttrost, gråtrost, rødvingetrost, måltrost, kjøttmeis, skjære, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap og gulspurv. For NOF fremstår disse artene som eksempler på arter som aldri kan påføre skade av vesentlig økonomisk omfang.
Det er spesielt bruken av forskriften blant privatpersoner og kommuner som NOF har ansett som særskilt problemfylt. Kommunene har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig fagkompetanse til å bruke forskriften på en akseptabel måte. Det er derfor et skritt i riktig retning at Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å styrke Fylkesmannens rolle på bekostning av kommunene. NOF ønsker imidlertid å gå enda lenger: Vi ser ikke noen grunn til at kommunene i det hele tatt gis adgang til å vedta skadefelling av fuglearter. Denne myndigheten bør for de fleste arter legges til Fylkesmannen. NOF mener også at Fylkesmannens anledning til å gi tillatelse til skadefelling må begrenses når det gjelder de mest sårbare fugleartene. DN bør være vedtaksmyndighet for de fleste rødlistearter og andre prioriterte arter.
For NOF framstår DNs forslag til ny skadefellingsforskrift som et stort skritt i riktig retning. Det er gledelig at DN ønsker å styrke Fylkesmannens rolle samt stramme inn kravene for dokumentasjon av skade og skadeforebyggende tiltak. NOF påpeker at det er viktig at det i den nye forskriften fremgår hvilken myndighet skaden skal dokumenteres ovenfor.
Les mer:
Det er spesielt bruken av forskriften blant privatpersoner og kommuner som NOF har ansett som særskilt problemfylt. Kommunene har i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig fagkompetanse til å bruke forskriften på en akseptabel måte. Det er derfor et skritt i riktig retning at Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å styrke Fylkesmannens rolle på bekostning av kommunene. NOF ønsker imidlertid å gå enda lenger: Vi ser ikke noen grunn til at kommunene i det hele tatt gis adgang til å vedta skadefelling av fuglearter. Denne myndigheten bør for de fleste arter legges til Fylkesmannen. NOF mener også at Fylkesmannens anledning til å gi tillatelse til skadefelling må begrenses når det gjelder de mest sårbare fugleartene. DN bør være vedtaksmyndighet for de fleste rødlistearter og andre prioriterte arter.
For NOF framstår DNs forslag til ny skadefellingsforskrift som et stort skritt i riktig retning. Det er gledelig at DN ønsker å styrke Fylkesmannens rolle samt stramme inn kravene for dokumentasjon av skade og skadeforebyggende tiltak. NOF påpeker at det er viktig at det i den nye forskriften fremgår hvilken myndighet skaden skal dokumenteres ovenfor.
Les mer:
