Organisasjonen:

I løpet av de to dagene (1. og 2. oktober) ble det rapportert 190 000 fugler til artsobservasjoner.no. De var fordelt på 235 forskjellige arter, og ble sett av 640 forskjellige observatører. Disse tallene er ikke spesielt oppsiktsvekkende sammenlignet med resultatene de siste 15 årene, men gir oss et veldig godt innblikk i forekomstene av de forskjellige artene i Norge denne helga.

Enorme gåseflokker i Trøndelag

Som vanlig ble antallene dominert av gjess, der kortnebbgås og grågås toppet listen. Det dreide seg først og fremst om rastende fugler, der den høyeste ansamlingen av grågås var opp mot 4 000 individer i Gaulosen i Trøndelag, mens imponerende 9 680 kortnebbgjess rastet i Selbu, Trøndelag 2. oktober.

Spurvefugler i farten

De fleste spurvefuglene i Norge forlater oss om høsten. Noen av artene har sin trekktopp i månedskiftet september - oktober. Både bjørkefink og stær er to slike, og de figurerer alltid på listen over de mest tallrike artene under tellingen. For bjørkefink sin del ble resultatet av det moderate slaget, til tross for at den er den 3. mest tallrike arten i tellingen. Mange arter trekker riktignok ikke i flokk, og blir gjerne rapportert som enkeltindivider. Det illustreres godt i tabellene nedenfor, som viser listen over de ti mest tallrike artene, og artene med flest observasjoner. De mest tallrike artene er alle utpregete flokkfugler utenfor hekketiden.

Ser vi litt nærmere på tallene for noen av våre vanlige arter er det både opp- og nedturer når vi sammenligner resultatene fra tellehelgene bakover i tid. Kanskje mest synlig og hørbar av artene som det ble sett uvanlig mye av, var flaggpetten. Årets forekomst var den beste siden storinvasjonen høsten 2013. Svartmeisen hadde også et godt resultat, på nivå med toppårene i 2011 og 2020. Det hadde ikke blitt sett så mange trekrypere som i år siden 2013, og gjerdesmetten hadde sitt beste resultat etter år 2000.

Blant artene det var dårlige forekomster av, sammenlignet med tidligere resultater fra EuroBirdwatch, stikker kanskje trostene seg mest ut. Gråtrost, måltrost og rødvingetrost hadde på samme måte som i 2021 sine dårligste år i løpet av den siste tolvårsperioden.

Sjeldne gjester fra Sibir og Nord-Amerika

Med tanke på alle de milliarder av fugler som skal trekke sørover fra nordområdene i hele verden, er det ikke så rart at noen individer bommer med navigeringen. Slike bommer kan ha flere årsaker, men værforhold mens de trekker har gjerne en avgjørende betydning. I Norge blir det først og fremst funnet fugler med et østlig opphav som er på avveie. Vi nevner de mest spesielle fra årets EuroBirdwatch, som var ospesanger på Fedje i Vestland, viersanger på Utsira i Rogaland og rubinstrupe ved Børsesjø i Vestfold og Telemark. At amerikanske spurvefugler klarer å nå Norge, etter å ha vært nødt til å krysse Atlanterhavet, er ganske utrolig. Det hender imidlertid en sjelden gang, og i år ble det gjort funn av tre slike amerikanere, nemlig gråkinnskogtrost og rødøyevireo på Utsira i Rogaland, og en brunkinnskogtrost i Kristiansand i Agder!

Aktiviteter ellers i Europa

Det var som alltid stor aktivitet rundt omkring i de fleste europeiske landene denne helga. Ungarn og Polen kunne vise til flest observatører, med hhv. 3700 og 2900 personer. Flest antall fugler ble rapportert fra Finland med 1 500 000 fugler, fulgt av Litauen med 1 250 000 fugler. Den tre mest tallrike artene i Europa under tellingen var bokfink, hvitkinngås og kjøttmeis.

Vi takker for innsatsen under EuroBirdwatch 2022, og håper alle blir med å rapportere fugleobservasjoner til samme tid neste år. Kanskje vi kan bli enda flere?