Organisasjonen:

En av 30 grønnsisik som besøkte en hage i Vestnes i Møre og Romsdal under Hagefugltellingen 25. januar 2020. Den svarte hetta avslører at denne fuglen er en hann. Grønnsisik hadde tidenes forekomst under Hagefugltellingen i 2020, og totalt 45 000 individer ble funnet i 2600 hager. Foto (c) Asbjørn Stokkeland. 

Mild vinter - færre hagefugler

Som vi har sett tidligere, betyr mildvær under Hagefugltellingen færre fugler enn når det er kaldt og snørikt. Slik ble det også i år. Det ble riktignok ikke et bunnår, og det kan vi takk en god finkeopptreden for. Det ble registrert 51 fugler per hage i år, mot gjennomsnittlig 55 fugler i perioden 2008-2019. Det var ganske stor variasjon mellom landsdelene. Nord-Norge hadde færrest fugler per hage, med 41 individer. Trøndelag hadde flest fugler per hage, med 57 individer. På Vestlandet (fra Rogaland til Møre & Romsdal) var tallet 53, på Sørlandet 48 og Østlandet 51. Arter som er mer kystbundne og som profiterer på mildt vinterklima, f.eks. svarttrost og rødstrupe, ble funnet i rekordlave tall i år. Det betyr derimot ikke at det blir færre av dem. Når forholdene ligger til rette for det, søker de heller næring i skog og mark. Når bakken dekkes av snø og frost har de derimot større tilbøyelighet til å trekke inn mot hus og hager.

Mange finker på farten

Fraværet av gode finkeforekomster under fjorårets telling resulterte i rekordlave antall fugler per hage. I år har det vært annerledes. Spesielt grønnsisik og bjørkefink skilter med sterke tall, og begge to kan etter denne tellingen vise til en rekordopptreden landet sett under ett. Grønnsisik ble påvist av nesten en tredjedel av deltakerne, med gjennomsnittlig 16 individer per hage. Det var på Østlandet arten ble funnet i flest hager (40 %), mens den bare ble funnet i 2 % av hagene i Nord-Norge. Bjørkefink, som i år var å finne i størst antall på Vestlandet, ble funnet i 16 % av hagene, med 15 individer per hage landet sett under ett. På Vestlandet (Rogaland og Vestland fylker) ble den funnet i 43 % av hagene med 19 individer per hage. 

Disse sterke forekomstene er ingen tilfeldighet. Finkefugler lever nærmest som nomader utenfor hekketiden. De er gjerne å finne i områder der det er god tilgang på favorittmaten sin. For grønnsisik gjelder det bjørke- og orefrø, mens for bjørkefink sin del er det bøkefrø som er førstevalget. De gode forekomstene av overvintrende finker i de forskjellige delene av landet, forteller oss hvor det har vær god frøsetting høsten før.

Lite meis, igjen

Det ble nok en vinter der meisene ble funnet i mindre antall enn normalt. For noen av artene, som kjøttmeis, granmeis og kanskje spesielt svartmeis, ble årets telling den dårligste siden oppstart for 13 år siden. Etter de dårlige hekkesesongene i 2015 og 2018 var det betydelig færre av dem under tellingene i 2016 og 2019. Det samme er bakgrunnen i år, at meisene hadde en dårlig hekkesesong i 2019. Slike dårlige hekkesesonger skyldes gjerne asynkroni mellom vårens frammarsj og meisenes hekkerutiner. En spesielt kald eller varm vår og forsommer, kan påvirke meisenes næringstilgang mye, og dermed få en effekt på hekkesuksessen. Det er nok også en klimafaktor inne i bildet også, på samme måte som nevnt for rødstrupe og svarttrost.

Bjørkefink fra Flekkefjord i Agder 26. januar 2020. Fuglen er en hann. Hunner er mindre kontrastrike og har dusere farger. Bjørkefink hadde i likhet med grønnsisik et toppår under årets Hagefugltelling, men i motsetning til grønnsisik var arten mindre utbredt og de fleste fuglene var å finne på Vestlandet. Bjørkefinkens gode opptreden er koblet til frøsetting hos bøk. Bøka hadde en meget god frøsetting på deler av Vestlandet i fjor høst. Foto (c) Åge Jakobsen.

Gulspurv hadde et skikkelig bunnår under årets Hagefugltelling og ble bare påvist i 15 % av landets hager, mot gjennomsnittlig 42 % av hagene i perioden 2008-2019. Vi antar at årsaken til dette er den milde vinteren, som har gjort at fuglene har god tilgang på næring andre steder enn på fôringsplasser. Fuglene på bildet, en hunn til venstre og en hann til høyre, ble fotografert i Alta, Troms og Finnmark 26. januar 2020. Foto (c) Hildegunn Didriksen / didriksenfoto.no.

Ti på topp

Årets tre på topp var som vanlig kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det er gledelig at dompap er tilbake til normalen på sin 4. plass, etter å ha vært nede på 6. plass i fjor. Svarttrostens rekordår i fjor ble ikke gjentatt i år, og den falt fem plasser, fra 4. til 9. Fjorårets nykommer på topp-ti, rødstrupa, klarte ikke å ivareta den bragden i år. Tabellen nedenfor viser du de ti vanligste artene under årets telling, hvor mange hager arten ble funnet i (prosent og antall) og antall individer påvist.

Sjeldenheter og kuriosa

Det blir alltid rapportert noen sjeldne fuglearter under Hagefugltellingen. For mange var nok det å ha besøk av konglebit tellingens høydepunkt. Konglebit er en stor finkefugl, der hannene er røde og hunnene gule, som ankom Sør-Norge i store mengder i fjor høst. Mange av disse har funnet det for godt å overvintre hos oss, og store deler av Østlandet og Trøndelag hadde besøk av arten. I normale år er det bare i i Innlandet samt Troms og Finnmark at arten blir sett. På Østlandet ble lappugler fotografert to steder under tellingen. Nedenfor er det bilder av to andre sjeldenheter. Skogdue ble funnet i én hage, mens svartflekktrost ble for første gang rapportert under Hagefugltellingen. Den ble sett i Flakstad i Nordland.

Skogdue er en meget sjelden art om vinteren i Norge. Denne fuglen fra Oslo 25. januar 2020 var den eneste av sitt slag under Hagefugltellingen i år. Den kan minne om ei bydue, men skogdua har bl.a. et grønt felt på halsen som bydua mangler. Foto (c) Jan Giltvedt.	Den absolutt mest sjeldne fuglen som ble rapportert under Hagefugltellingen var denne svartflekktrosten fra Flakstad i Nordland 18. januar 2020. Arten, som stammer fra de sentrale delene av Sibir, var bare påvist sju ganger tidligere i Norge. Foto (c) Martin Eggen.

Takk

Vi ønsker å takke alle deltakerne for en imponerende innsatsen under årets telling! Et så enormt materiale med informasjon om våre hagefugler om vinteren er uten sidestykke i Norge. Vi håper at alle blir med på tellingen også neste år. Rapportene gjør at vi kan følge og overvåke vinterbestandene av hagefugler på en god måte. Tusen takk!