Organisasjonen:

Farlig trekkrute

De dverggjessene som ikke går til hekking eller som mislykkes tidlig i hekkefasen, gjennomfører som regel et mytetrekk til Sibir i Russland hvor de gjennomgår fjærskifte. Dverggåspar som har vellykket ungeproduksjon, benytter på høsten en vestlig trekkrute, mens de som mislykkes med hekkingen benytter en lengre østlig trekkrute til overvintringsområdene i Hellas – først østover til Tajmyrhalvøya i Sibir, så vestover igjen til Ob-dalen som følges sørover til Nord-Kasakhstan og deretter videre vestover. NOFs dverggåsprosjekt har gjennomført satellitt-telemetristudier som viser at denne ruta er vesentlig farligere for dverggjessene, siden det her foregår omfattende jakt på blant annet tundragjess som er svært lik dverggjessene. Dverggjessene som benytter denne ruta opptrer sammen med tundragjess, og utsettes derfor for stor fare for å bli ulovlig og utilsiktet skutt under denne jakta.

Kritisk truet

Dagens fennoskandiske bestand er kritisk utrydningstruet, og alle kjente hekkeplasser for denne bestanden er nå i Finnmark. Hekkebestanden har i de siste årene bestått av mellom 25 og 35 hekkende par.

I Norge er et av de viktigste bevaringstiltakene uttak av rødrev i dverggåsas hekkeområder i forkant av hekkesesongen. Dette har vært og er fortsatt et svært viktig grep for å øke bestanden. I tillegg til innførte bevaringstiltak i overvintringsområdet, har dette resultert i en gjennomsnittlig økning i hekkebestanden på 15 % siden 2008. Under vårtrekket 2017 var bestanden på omtrent 140 individer. 

Nært samarbeid med Russland

I og med at dverggåsa er en trekkfugl med lange trekkveier gjennom mange land, samarbeider vi med disse landene for å gjennomføre bevaringstiltak. Samarbeidet er forankret i den internasjonale handlingsplanen for arten.

Norge og Russland har nå samarbeidet om både forskning og forvaltning av dverggås i 20 år, og dette har ført til økt kunnskap både om hekkeområdene, viktige rasteplasser på trekket og overvintringsområder. I år 2000 var det også en svært dårlig hekkesesong for dverggjessene i Norge (ett kull med to unger), og følgene den gang var at hekkebestanden påfølgende år ble redusert med en tredjedel. Med den kunnskapen vi nå har, kan vi varsle et mulig tilsvarende scenario i høst. Norske myndigheter har derfor henvendt seg til russiske myndigheter for å varsle om situasjonen, og bedt om at det settes inn tiltak i Russland som reduserer risikoen for høy dødelighet på trekket. Noen av de fennoskandiske dverggjessene er allerede på plass i vinterområdene i Hellas, mens det fortsatt er ukjent hvor resten av bestanden befinner seg, og hvor stor dødelighet det har vært på høsttrekket på den østlige trekkruta i høst.

NOF driver overvåking og forskning på dverggåsa i Norge og langs trekkrutene, i samarbeid med Miljødirektoratet. NOFs dverggåsprosjekt drifter også en internasjonal nettside www.piskulka.net som blant annet har oppdatert informasjon om dverggåstrekket.