Organisasjonen:

Vi har i mange år hørt om sterkt reduserte bestander av lomvi i Nord-Norge, at polarmåke er «full» av PCB i artiske strøk og at lunden har problemer med å finne nok fisk til ungene. Men vi har også sett nedgang i vårt eget takseringsområde på Sørvestlandet. Reduserte terne- og måkebestander får ofte mye oppmerksomhet, men det er lenge siden vi så mange ærfuglnøster på linje bak hunnen eller store ansamlinger av silender om høsten.

Flesteparten av deltakerne på fagseminaret hadde relasjoner til NOF, men vi registrerte flere blant annet fra Naturvernforbundet, kommuner og miljøvernavdelinger i flere fylker. Vi var flere som savnet sentrale representanter fra fiskeri- og miljøverndepartementene. Det ble opplyst at de var invitert. Kanskje det var lite taktisk å arrangere seminaret fredag og lørdag. Da vil sannsynligvis byråkratene ha fri, forståelig nok.

Første dagen var avsatt til «fugl og fisk», mens andre dagen berørte temaet «fugl i olje». Representanter fra NOF, NINA, DN, Havforskningsinstituttet og flere fylkesmenn presenterte sjøfuglenes levevilkår både i nord og sør. Det ble presisert at Norge har et stort ansvar for særlig storskarv, toppskarv og ærfugl i internasjonal sammenheng og at 15 % av den nord-atlantiske sjøfuglbestanden er i Norge.

Uønsket fisk

Som nevnt var det meste negativt. Forskere kunne blant annet fortelle at verdensbestanden av krykkje er i tilbakegang og at småfiskene tobis og øyepål samt torsk i Nordsjøen nesten er forsvunnet. Jeg kunne nok fortsette med flere deprimerende setninger, men nøyer meg med å ramse opp faktorer som på en gang gjør det ekstra kritisk for fisk og ikke minst sjøfuglene. Økende petroleumsaktivitet, overfiske, utkast av uønsket fisk, økende skipsfart, habitatsendringer langs kysten, økende ferdsel i kystnære områder både til lands og til vanns, predasjon, forurensning og klimaendringer.

Dog var ikke alt trist. Av positive ting fikk vi høre at bestanden av vårgytende sild er i kraftig økning og at havsulene og storjo øker på Runde. Videre at utrydding av mink i et område kan føre til økning av en del sjøfuglarter blant annet fiskemåke, gråmåke, sildemåke, rødnebbterne og teist. Erfaringer med vasking av sjøfugl etter Rocknes-forliset gir grunnlag for en viss optimisme.

I redsel

Hva skjer etter disse to dagene på et fint hotell sør på Sotra? Vil sjøfuglene merke at NOF har arrangert et seminar? Jeg tviler på det. Vi får noen tanker i hodet. Disse går ofte fort i glemmeboka. Når vi i flere tiår har sett denne nedgangen langs kysten, er det vel relevant å stille spørsmålet: Har NOF noen gang vært skikkelig på banen for å fronte sjøfuglenes sak? Vi har selvfølgelig i vår egen lille verden publisert artikler i Vår Fuglefauna, debattert på internett eller hatt synspunkter på DN eller NINAs prioriteringer. Etter min erfaring, kommer dette sjeldent beslutningstakerne i Oslo for øre. Videre er det nærliggende å spekulere om foreningen er for nennsomme med å stille spørsmål til for eksempel miljøverndepartementets prioriteringer i redsel for å miste overføringer.

Til stadighet ser vi representanter fra Naturvernforbundet, Jeger og Fisk eller Bellona i debattprogammer i etermedia. Finansmannen og hotellkongen Petter Stordalen får uttale seg om forurensning i programmet «Først og sist». Hvor ofte blir NOF invitert til diskusjon med byråkrater eller ledende politikere om fugleliv og miljøvern? Hvor ofte sender NOF ut pressemeldinger som pirrer Akersgata eller hvor ofte skriver en NOF-er leserinnlegg i lokalavisa?

Om politikere er dumme som brød er vel tvilsomt, men husk at de ofte tar beslutninger på grunnlag av det de blir fôret med. Så når f.eks. industri- og finansinteresser bruker mye tid på lobby i korridorene på Stortinget, er det fordi de vet at dette fungerer på viktige beslutninger. Derfor mener jeg at NOF i langt større grad både gjennom lobby og presse, må mate viktige personer med «våre» og ikke minst fuglenes synspunkter.

Leif Nøttestad fra Havforskninginstituttet var helt klar i sitt foredrag på Sotra: Naturinteresserte må lobbe politikerne i Oslo i langt større grad enn tilfelle har vært til nå.

Tabloid

Mine argumenter blir ofte replisert med at NOF ikke skal være en kverulerende naturvernorganisasjon, men jeg tror vi har tapt mye på ikke å være mer kvass i kantene. Jeg savner personer, f.eks en «Viggo Ree», som i langt sterkere grad kan fronte fuglenes sak. Det var sikkert flere enn meg som la merke til de gnistrende øynene til Alv Ottar Folkestad på fagseminaret. Engasjement.

Jeg mener at NOF må vurdere en mer tabloid framferd i det media-samfunnet vi lever i og tror tiden nå er inne for at organisasjonen må ta en grundig evaluering av sin fuglevernsatsing både lokalt og sentralt. Dessverre er det etter min oppfatning enda mye å tape hvis vi ikke endrer strategi nå.