Organisasjonen:
Nordre Øyeren og Sørumsneset IBA
Rett sør for Lillestrøm sentrum finnes et av landets største våtmarksområder. Området er dannet av løsmasser der Nitelva, Leira og Glomma renner ut i Øyeren, og er vernet som naturreservat. I tillegg har det status som Ramsarområde og IBA. Men ikke alt er like rosenrødt, og truslene mot området er mange.
Av Oddvar Heggøy
Publisert 05.05.2017
I Norge er store, intakte våtmarksområder mangelvare. De naturgitte forutsetningene for dannelsen av slike er nok hos oss ikke de beste, samtidig som at en del områder har blitt gradvis nedbygd og degradert av samfunnsutviklingen. Dermed er det kanskje overraskende for mange at man kun en halvtimes kjøring fra Oslo sentrum finner Nord-Europas største innlandsdelta.
Rikt fugleområde med høy status
Nordre Øyeren fuglestasjon har siden 1970-tallet drevet systematiske tellinger av fuglelivet i dette unike elvedeltaet. Antallene av en del av de typiske våtmarksfuglene i området er av de aller høyeste som registreres i Norge. Her opptrer årlig ansamlinger på flere tusen stokkand og krikkand, hundrevis av brunnakker, og flokker på opp mot 1 000 vadere. Store antall av gjess, måker, storskarv og en del spurvefugler påvises også. Mellom seks og ni par med fiskeørn hekker årlig i og rundt reservatet, og bruker Nordre Øyeren til næringssøk. Området er vernet som naturreservat, vår strengeste verneform, og fikk i tillegg status som Ramsarområde i 1985. Nordre Øyeren er også nominert til å inngå i det såkalte «Emerald Network», et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa. Statusen som Important Bird and Biodiversity Area (IBA) har området hatt siden NOF startet sitt IBA-arbeid på 1980-tallet.
Sjeldne arter
Ikke overraskende tiltrekker våtmarksområdet ved Nordre Øyeren seg også en rekke regionale og nasjonale sjeldenheter. De naturlige og semi-naturlige gressengene ved Nordre Øyeren er fremdeles blant de sikreste områdene for den sjeldne åkerriksa i Norge. Sannsynligvis hekker arten her relativt regelmessig. Busksanger er påvist hekkende relativt nylig.
Arter som amerikakrikkand, egretthegre og alaskasnipe er sett flere ganger, og rovterne har i det siste vært tilnærmet årlig. Sjeldnere arter, som amerikablesand, silkehegre, steppehauk, hvitbrystlo, rustsnipe, tereksnipe, svartehavsmåke, dvergterne, hvitvingesvartterne, bieter, sitronerle, ørkensteinskvett, pungmeis og gulirisk er også observert. Sist, men ikke minst, har lokaliteten også funn av en del ekstreme sjeldenheter: Norges eneste godkjente funn av sumprikse og sibirsnipe, landets fjerde franklinmåke, den tredje sibirtrosten, samt steppehøne.
Trusler fra flere hold
Som følge av sin sentrale beliggenhet trues Nordre Øyeren fra flere hold. Forurensning, vannstandsreguleringer, fremmede arter, menneskelig forstyrrelse, klimaendringer, jakt og fangst og jordbruksaktiviteter er blant de viktigste truslene mot området i dag. Av disse er reguleringene av vannstanden i Øyeren den mest alvorlige. Øyeren er en oppdemmet innsjø, og vannstandsreguleringene har redusert de naturlige variasjonene i vannstanden kraftig. Særlig vårflomnivået er mye lavere enn det som er naturlig, og gjennomsnittlig vannivå om vinteren er forhøyet med flere meter. I 2014 medførte nye bestemmelser at Øyeren også i år hvor den naturlige flommen er sein skal fylles opp til 4,60 m (lokalt nivå) før 15. mai, noe som setter det meste av næringsområdene til vadefugler under vann i den mest intense trekkperioden. Denne justeringen ble gjort for at folk med fritidsbåter skal kunne bruke deltaområdet før den årlige flommen.
IBA-voktere
Nordre Øyeren Fuglestasjon har tatt på seg oppgaven som IBA-voktere for Nordre Øyeren og Sørumsneset. De har allerede gjort en stor innsats for å bevare naturverdiene ved Nordre Øyeren gjennom mange år, og rapporterer nå forekomsten av fugler og trusler mot området i årlige rapporter til NOF.
