Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vestfold

Grunnane naturreservat i skvis

Økende befolkning, ønske om aktivt friluftsliv i strandsoner og stadig minkende våtmarksareal langs kysten utfordrer naturforvaltningen. Da må vi gjøre kloke grep. Et av de aller fineste og viktigste naturområdene i Vestfold er Grunnane naturreservat, men utbyggingsplaner i nærheten gir grunn til bekymring.

Av Finn Hauge, NOF avd. Vestfold

Publisert 27.03.2019

Svelvik kommune har startet opp arbeidet med reguleringen av Grunnane næringsområde i Svelvik. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for næringsvirksomhet og noe handel, men kommunen understreker også at man ønsker å sikre naturområdet Grunnane naturreservat, som ligger tett ved. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for reservatet, og det er nå viktig at kommunen spiller på lag for å sikre at verneverdiene i reservatet blir godt ivaretatt. Utbyggingen må ikke komme for nær reservatet slik at fuglene og livet i reservatet blir taperne. Våtmarken og gruntvannsområdet på nordsiden av veien ut til Bokerøya bør beholdes i sin nåværende form og sikres gjennom fremtidig arealdisponeringer. Dette er verdifulle naturområder, som blant annet brukes av gjess og ender.

Fylkesmannen laget en forvaltningsplan for området i 2013, og allerede da ble forstyrrelser pekt ut som den viktigste belastningen på fuglene. Forstyrrelser kommer både fra turgåing langs Knem natursti (Kyststien), båtbruk og fiske. Slik det nå er, går den merkede traséen på steinfyllingen som avgrenser naturreservatet fra industriområdet. Likevel opplyser Fylkesmannen at fugler som beiter på mudderflatene og i gruntvannsområdene i reservatet blir forstyrret av turgåere. Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det vil være med en betydelig buffersone mellom industriområdet og reservatet. Detaljreguleringen må derfor trekkes vekk fra reservatet, slik at man får plass til både skjerming fra Kyststien mot reservatet og selve stien med trivelige og praktiske omgivelser.

Våtmark er spesielt viktig for fugler og naturmangfold. Områdene vekk fra fjære og vann kan være fattige både i mangfold og antall fugler, men det fuktige elementet gjør utslaget. Her er den biologiske produksjonen påtakelig stor, og fuglene vet å utnytte dette. Forslitt og oppbrukt, men likevel, merkelappen super-natur er en god beskrivelse på våtmark. For fuglene representerer våtmark et gedigent matfat, og fugler som ikke nødvendigvis hekker i området tiltrekkes av spirende vannplanter og fiskestimer. Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan derfor ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler i et omfang langt utover hva arealet tilsier. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Våtmarker har også tiltrekningskraft på mennesker. De åpne områdene gir utblikk og utsyn, samtidig som de inneholder spennende vegetasjon og biologisk mangfold. 

Konsekvensene av forstyrrelser er ofte underkommunisert. Ved Grunnane naturreservat er dette en særlig relevant problemstilling på grunn av de store ansamlingene vadefugler som tidvis er i reservatet, og som på høyvann presses opp mot land, eller som tiltrekkes av vegetasjonsbeltet i overgangen mellom vann og land. Utfordringer er imidlertid til for å løses!

 

Skogsnipe
Vadefugler som skogsnipe er skvetne, og forsvinner lett fra områder (enten de er naturreservater eller ikke!) dersom de blir forstyrret av turgåere. FOTO: Frode Falkenberg
Snadderand
Planer om nyetablering av næringsareal kloss inn til Grunnane naturreservat, der det allerede går en kyststi, kan gjøre tilværelsen for våtmarksfugler klaustrofobisk. NOF avd. Vestfold oppfordrer kommunen til å ta tilstrekkelig hensyn til naturverdiene i reservatet. Her en snadderand. FOTO: Bjørn Mo