BirdLife Vest-Agder
Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agder 2019
Som vanlig har NOF Vest-Agder gjennomført omfattende undersøkelser på de hekkende sjøfuglene i fylket vårt. I alle de 32 sjøfuglreservatene blir bestanden og hekkeforløpet til sjøfuglene fulgt opp årlig, på oppdrag av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Vi deltar også i SEAPOP prosjektet og "Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl", begge på oppdrag fra NINA. I tillegg har foreningen deltatt i og gjennomført en rekke andre prosjekter på sjøfugl.
Av Knut Olsen
Publisert 23.11.2019
Årets sesong har ikke avveket særlig fra de foregående, og det går fremdeles trått for mange av sjøfuglene i Vest-Agder.
Grågåsa har en høy bestand, og kanskje ser vi nå tegn til en stabilisering av bestanden etter 40 år med vekst. Hvitkinngåsa har befestet sitt fotfeste i de østlige delene av fylket. Gravanda har stabil bestand Vest-Agder sett under ett, men virker å ha tatt seg litt opp i sjøfuglreservatene. Ungeproduksjonen var også brukbar denne sesongen. Ærfuglen sliter mer. Særlig gjelder dette i kolonien på Rauna, som tradisjonelt har hatt over halvparten av bestanden i sjøfuglreservatene.
Begge skarveartene klarer seg godt. Storskarven fortsetter bestandsøkingen på Agneskjæret, samt i den nye kolonien på Indre Grønningen i Kristiansand (sistnevnte er ikke sjøfuglreservat). På Rauna har storskarven hatt en stabil bestand de siste 12 årene. Toppskarven er i økning både på Agneskjæret og Rauna. Begge artene produserte brukbart med unger i 2019.
Aldri har det vært registrert færre hekkende tjeld i sjøfuglreservatene enn i 2019, og ungeproduksjonen var elendig. For første gang i historien hekket det denne sesongen ikke et eneste par tyvjo i Vest-Agder, verken i sjøfuglreservatene eller utenfor. Et individ ble sett ved hekkeplassen på Songvaar, samt et omstreifende par i Mandal, det var alt. Situasjonen for denne arten er kritisk!
Makrellterne, rødnebbterne og hettemåke har forsvunnet som hekkefugler fra sjøfuglreservatene for mange år siden. Fremdeles hekker det dog en del makrellterner og noen hettemåker i områder som ikke er vernet, vi følger nå opp disse også bestandene årlig. Fiskemåken fortsetter den kraftige nedgangen i sjøfuglreservatene og i 2019 var det kun 25 hekkende par her, kun et par prosent av de over 1000 parene som hekket i sjøfuglreservatene på begynnelsen av 1980-tallet.
Sildemåken fikk en liten oppgang i forhold til fjorårets bunnrekord. Dette skyldes dog ene og alene en fin økning på Rauna, hvor det svært sterke 2016-kullet i år var tilbake på hekkeplassen. Ellers i fylket fortsetter nedgangen for sildemåke, og utenom Rauna hekker det nå bare litt over 1000 par i sjøfuglreservatene. Ungeproduksjonen var noe bedre enn de to foregående bunnårene, men må likevel karakteriseres som under middels. Gråmåke og svartbak klarer seg bedre og har noenlunde stabile bestander, men ungeproduksjonen ble ikke mer enn middels i 2019.
Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2019.
