BirdLife Vest-Agder
Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agder 2017 og 2018
Som vanlig har NOF Vest-Agder gjennomført omfattende undersøkelser på de hekkende sjøfuglene i fylket vårt. I alle de 32 sjøfuglreservatene blir bestanden og hekkeforløpet til sjøfuglene fulgt opp årlig, på oppdrag av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Vi deltar også i SEAPOP prosjektet og "Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl", begge på oppdrag fra NINA. I tillegg har foreningen deltatt i og gjennomført en rekke andre prosjekter på sjøfugl.
Av Knut Olsen
Publisert 27.12.2018
I de to siste årene (2017 og 2018) har den negative trenden fortsatt for mange av de sjøfuglene som hekker i Vest-Agders sjøfuglreservater, men det finnes enkelte unntak.
Grågåsa fortsetter å øke i antall, både i sjøfuglreservatene og ellers, mens hvitkinngåsa endelig ser ut til å få et fotfeste i de østlige delene av fylket. Gravanda har stabil bestand Vest-Agder, men ungeproduksjonen har vært laber de siste par årene. Ærfuglen sliter mer. Særlig gjelder dette i kolonien på Rauna, som tradisjonelt har hatt over halvparten av bestanden i sjøfuglreservatene. Havhesten hadde et lite «comeback» på Markøy i 2017, etter mange års fravær. Den var imidlertid borte igjen i 2018. Begge skarveartene har stabile kolonier på Rauna og Agneskjæret, og begge artene produserte brukbart med unger både i 2017 og -18.
Bestanden av tjeld synes nå å ha stabilisert seg i reservatene, etter nedgang tidlig på 2000-tallet. Tyvjoen biter seg fremdeles fast på de siste hekkeplassene, men med en total populasjon på bare 3-4 par (1-2 par i reservatene) så er denne arten sterkt truet av utryddelse fra Vest-Agder.
Makrellterne og hettemåke har forsvunnet som hekkefugler fra sjøfuglreservatene for mange år siden, og det ser ut til at det går samme vei med fiskemåken. Disse artene har imidlertid fremdeles brukbare bestander på mange ikke vernede lokaliteter, og vi har nokså god kontroll på bestand og hekkesuksess hos hettemåke og makrellterne i fylket vårt.
Av stormåkene så går det dårlig for sildemåken og bestanden har de to siste årene satt nye bunnrekorder. Ungeproduksjonen har også jevnt over vært svært dårlig både i 2017 og -18. Dette kan i stor grad knyttes til dårlig næringstilgang. Gråmåke og svartbak er mer opportunistiske og de klarer seg derfor bedre og har noenlunde stabile bestander og middels til god produksjon.
Ved å klikke på lenken under kan du leste mer detaljert om utviklingen i hvert enkelt sjøfuglreservat, og den historiske utviklingen til de vanligste sjøfuglartene helt fra disse reservatene ble opprettet i 1980.
Ved å klikke på rapportene til høyre kan du også lese feltrapporter fra SEAPOP arbeidet på Rauna de siste to årene, Rauna er en av fire lokaliteter i Vest-Agder som er inkludert i det nasjonale SEAPOP programmet.
Klikk her for å lese rapporten fra sjøfuglreservatene i 2017-18