BirdLife Oslo & Akershus

Et par dager senere publiserer Budstikka på lederplass et innspill med overskriften «Nei til unødig møkk – ja til gåsejakt».

NOF OA måtte selvsagt kommentere saken, og undertegnede hadde et innlegg i Budstikka 3. oktober og noen dager senere også i papirutgaven.

NOF OA har utført tellinger av sjøfugl i indre Oslofjord siden 1970-tallet, på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I tillegg samarbeider foreningen med Bymiljøetaten i Oslo kommune om sommertellinger av gjess i indre Oslofjord. Gåsebestanden i vår region begynte å ta seg opp på 1970-tallet, for så å øke kraftig fra 80-årene.

Kanadagåsbestanden var på sitt høyeste på 1990-tallet (i underkant av 60 hekkende par i indre Oslofjord), men etter en grundig innsats med eggpunktering er antall hekkende kanadagjess i fjorden nå på kun noen få par – stikk i strid med Andersens påstand om at eggpunktering ikke er tilstrekkelig. Kanadagås beskattes ekstra hardt siden arten er svartelistet og derfor uønsket i norsk natur.

Økningen av bestanden av hvitkinngås flatet ut etter at prosjektet med eggpunktering startet i 2006, og har siden holdt seg på et noenlunde jevnt nivå, om lag 330 par i indre Oslofjord, men fortsatt med noe økning. Uten eggpunktering ville bestanden antagelig vært oppe i mer enn 500 par (Bergan 2015).

Også bestanden av grågås har vært forholdsvis konstant de siste 15 årene, med kun en liten økning, og det hekker rundt 75 par i indre Oslofjord.

Eggpunktering har den fordelen at den er direkte målrettet. Skyter man gjess i trekktiden, har man ingen kontroll på om man rammer lokale individer eller trekkende gjess fra andre områder. Jakt vil derfor ha mindre regulerende effekt. I den grad gjess tiltrekkes av mennesker er det fordi mange velger å mate svaner, gjess og ender med brød. Fôring gir økt mattilgang og bidrar dermed til økt bestand. Gjess som fôres med brødmat gir dessuten fra seg mye mer skitt enn ellers. Vi må være klar over at ved å holde kortklipte gressplener ned mot strendene sender vi samtidig en direkte invitasjon til gjess og andre vannfugler. Biotopen er perfekt, og i tillegg lærer fuglene at der det er mennesker får de mat.

Det er både ulogisk og uetisk å (indirekte) legge forholdene til rette for gjess, for så å ta til orde for å skyte fuglene for å løse «problemet».

Problemer løses ikke ved å angripe symptomer. Kommunene bør se på langsiktige arealtiltak for å gjøre friområder mindre attraktive for gjess. Dette er både enkelt og lite kostnadskrevende. I tillegg bør folk anmodes om ikke å mate vannfugl i direkte tilknytning til badeplasser og tilsvarende arealer.

Med bedre tilpasset arealplanlegging, eggpunktering og mindre (ingen) brødmating i direkte tilknytning til badeplasser og tilsvarende arealer holdes gåsebestandene nede uten at det er nødvendig å avfyre et eneste skudd. Samtidig bør vi kunne glede oss over gjessene, som er en naturlig del av vår fauna. Litt fugleskitt må vi uansett akseptere å leve med.

For lesere utenfor Oslo og Akerhus kan det opplyses at det – noe NOF OA gikk imot – ble anlagt en badeplass midt mellom Storøykilen og Koksa våtmarksreservater. Midt i et av de fuglerikeste områdene i indre Oslofjord, med store kortklipte gressarealer ned mot badeplassen.

Som man sår, får man høste …

Lenker:
Jegere vil skyte utskjelt gås i Asker og Bærum
Nei til unødig møkk – ja til gåsejakt
Ulogisk og uetisk om gjess (i hovedsak gjengitt over)