BirdLife Nordland
Skadebegrensning ved Drevjaleira
BirdLife Norge har i en årrekke kjempet mot utfyllingen av elvedeltaet Drevjaleira i Vefsn kommune i Nordland, en utfylling som klart strider mot nasjonale miljømål og FNs bærekraftsmål. I dagens situasjon synes skadebegrensning å være det beste man får til, og alle gode krefter i næringsliv og det politiske liv bør samle seg om noen ufravikelige krav.
Publisert 16.02.2022
Foruten Drevjaleira var Vefsnfjordens opprinnelige våtmarksareal konsentrert til Vefsnas utløp i Mosjøen. De siste restene av dette er nå utbygd, og dette gjelder også Kulstadsjøleira ved Halsøy som også var et viktig våtmarksområde, men som i dag er nesten helt gjenfylt. Dette gir Drevjaleira status som det eneste gjenværende våtmarksområdet i Vefsnfjorden.
En eldre regulering åpner for nedbyggingen av deler av elvedeltaet. Nedbyggingen av norske elvedelta er godt dokumentert og kjent, både gjennom miljøforvaltningens egen informasjon og gjennom elvedatabasen.no. Betydningen for fugler fra store områder blir ofte vektlagt, og områdene har dermed enorm betydning også utover sitt eget areal. For fugler utgjør områdene nødvendige spiskammers som de er helt avhengig av. Aktivt marint delta har status som sårbar (VU) på rødliste for naturtyper fra 2018. Drevja er også et vernet vassdrag.
FNs bærekraftsmål, der beskyttelse av livet i vann og på landjorda har fått sine egne målsetninger, kan ikke bare bli ord, men må fylles med lokal handling. Mål 14 omhandler livet i havet, og i delmål to heter det: Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.
Hvor mye mer av våtmarkene skal bygges ned?
En ikke-bærekraftig nedbygging av våtmark er bakgrunnen for at Solberg-regjeringen sommeren 2021 lanserte sin Naturstrategi for våtmark. Her blir aktive marine deltaer som Drevjaleira trukket spesielt frem som en naturtype som har lidd store tap i historisk sammenheng, og som vi må beskytte.
En gammel og udatert reguleringsplan gir kanskje det juridiske grunnlaget for å ødelegge dette verdifulle naturområdet, men det er i strid med ethvert prinsipp om «The best available technology» (BAT) som ellers gjennomsyrer forvaltning og firma-policy. Sagt på en annen måte: Reguleringsplanen gir ingen føringer på at man skal benytte seg av næringstomta, når man nå vet så mye bedre.
Tvert imot, BAT-prinsippet tilsier at også bedrifter som tar FNs bærekraftsmål på alvor bør lete etter mindre konfliktfylte industriarealer for å unngå at bedriftens omdømme for miljøvennlighet tar skade. Derfor har BirdLife Norge det siste året også hatt samtaler med Gen2Energy, en bedrift som ønsker å legge sin virksomhet til nettopp Drevjaleira for å utvinne hydrogen. Næringslivet må sette krav til kommunens arealbruk, og de tomtene de blir tilbudt. Vårt håp er at man nå stanser utfyllingene av elvedeltaet nordover, og at bedrifter og kommune kan jobbe med skadebegrensende tiltak.
Dette må gjøres
• Vefsn kommune begrenser videre utfylling i området, og leter etter alternative områder for industrietablering for å avlaste Drevjaleira. Industri som ikke trenger havn og kontakt med sjø bør lokaliseres andre steder. Resterende areal omgjøres til LNF-område i kommunens arealplan.
• For å begrense skader på naturmiljø må man ha konkrete avtaler om etableringer før man fyller ut ytterligere, slik at man ikke fyller ut areal mot nord og vest unødvendig.
• At planene om å utvide planområdet til Nermoen og Nermohaugen (en del av Nyland Øst-alternativet) skrinlegges. En slik utvidelse vil redusere bufferområdet mot verneområdet i nord betraktelig og i seg selv ødelegge verdifulle naturarealer slik det er beskrevet i BirdLife Norge sitt høringssvar om planene.
