Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Verneplanprosess for Andfjorden marine verneområde er i gang!

Det er med glede vi konstanterer at verneprosessen for Andfjorden har startet. Det er uten tvil et viktig havområde, med store verdier knyttet til det marine liv. Området er også kjent for sine store mengder sjøfugler store deler av året. NOF avd. Nordland mener vernegrensene bør trekkes lengre sør, slik at havområder utenfor Rognan og Dverberg blir inkludert.

Av NOF avd. Nordland

Publisert 30.10.2018

Å verne mer av norske farvann er viktig, men det er også viktig at de riktige arealene blir fanget opp av en slik beskyttelse. I Norge er kun 2,6 prosent av territorialfarvannet er vernet. Av havområdene utenfor territorialfarvannet er kun 1,3 prosent beskyttet. En plan for marine verneområder er blant annet viktig for å imøtekomme Aichi-mål nr. 11 i Biomangfoldkonvensjonen (CBD), som stadfester at 10 prosent av kyst- og havområdene skal være vernet innen 2020.

Forslaget om vern av Andfjorden er en oppfølging av den seneste tematiske verneplanen som er igangsatt i Norge: en marin verneplan. Arbeidet startet i 2001 ved å sette ned et rådgivende utvalg for å velge ut området egnet for marint vern. Flere særdeles viktige marine områder er allerede sikret, som Saltstraumen marine verneområde, Gaulosen marine verneområde og Rødberg marine verneområde, alle viktige for nasjonalt og globalt truede fuglearter. Det marine vernet er en pågående prosess, men listen over områder foreslått for vern er ikke oppdatert på mange år. I samtaler med Miljødirektoratet har vi forstått at områder fortsatt utelukkende velges fra den utarbeidende listen. Etter vår mening er denne listen mangelfull, og flere av de foreslåtte områdene har behov for grensejusteringer.

Innenfor Andfjorden finner vi det meget viktige Andøya inkl. Skogvoll IBA. Mange av fuglene som hekker i IBAet (først og fremst på de store myrene, samt ytre kyst) henter matressursene sine i havet. Smålom, tyvjo og fiskemåke er blant de mest aktuelle artene. Noen områder på østsiden, kanskje først og fremst utenfor Dverberg og Rognan (ved Myrflesa) oppviser store mengder fugler gjennom sommerhalvåret. Mange av disse raster ved Hestneset nord for Dverberg. Forekomstene om vinteren er dårligere undersøkt, skal vi tro registeringsverktøyet artsobservasjoner.no.

I tillegg til bemerkningsverdige store antall av de nevnte artene, sees det også tidvis også høye antall av krykkjer (sterkt truet, EN), og terner (rødnebbterne og makrellterne, EN). Alt dette tyder på en spesielt stor marin produksjon akkurat her. 3. juli 2017: ble bl.a. annet 67 tyvjo, 1500 krykkjer, 200 svartbak og 500 gråmåke telt opp ved Myrflesjan. Det er derfor ønskelig at man trekker grensen for verneområdet lengre mot sør på Andøyas østside, og at man evt. gjør supplerende undesøkelser for å styrke deg faglige grunnlaget for vern som inkluderer disse havområdene. Videre undersøkelser av sjø- og vannfuglers bruk av området vil da være naturlig. En grenseendring vil bedre ivareta interessene for fuglene tilknyttet Andøya med Skogvoll IBA, og andre fugler som bruker de påpekte havområdene. Samtidig er det tro at man går glipp av å verne havområder med ekstra stor biologisk produksjon dersom man unnlater å verne vikige havområder lengre sør enn nåværende forslag. Det vil være uklokt å la sjansen til å sikre dette området gå fra seg når prosessen nå er i gang, og Norge har behov for å sikre langt mer sjøareal.

 

Les hele vårt høringssvar under.

Oppstart av verneplanprosess for Andfjorden marine verneområde- ønske om utvidelse

Tyvjo
I likhet med svermer med krykkje, fiskemåke og terner, benytter tyvjo (bildet) Andfjorden til næringssøk. Områdene utenfor Dverberg og Rognan synes å være spesielt viktig. Det tyder på høy biologisk produksjon her. FOTO: Martin Eggen