BirdLife Nordland

Fylkesmannen grep ikke inn

Drevjaleira er det eneste gjenværende våtmarksområdet i Vefsnfjorden. Foruten Drevjaleira var Vefsnfjordens opprinnelige våtmarksareal konsentrert til Vefsnas utløp i Mosjøen. Deler av Drevjaleira er naturreservat, men også det uvernede området er av stor verdi for fugler. Hele Drevjaleira fremstår som en grunn tidevannsbukt med strandeng og skjermede vannpytter. Frodig løvskog og kulturmark i nærheten er med på å øke områdets betydning for fugler. Drevjaleira har en av de største kjente forekomstene av den rødlistede kransalgen Nordlandsglattkrans. 

I år besøkte Bjørn Olav Tveit området for å studere trekket av våtmarksfugler her. Han er naturvernkontakt for NOF i Bærum og Asker, og var på et tilfeldig besøk ved Drevjaleira. Overraskelsen var stor da han ble oppmerksom på at deltaområdet var i ferd med å fylles igjen! NOF avd. Nordland tok straks kontakt med Fylkesmannen, da slike tiltak best kan karakteriseres som vandalisme kraftig på kollisjonskurs med nasjonale og internasjonale miljømål. Vi stilt oss undrende til hvordan dette skje. 

Og ganske riktig: Bakgrunnen for utfyllingen er en reguleringsplan vedtatt av Vefsn kommune i 2011, uten at Fylkesmannen fremmet innsigelse til planen. Resultatet er at det nå skal etableres ca. 30 000 kvadratmeter oppfylt areal. Reguleringsplanen ble konsekvensutredet, og utredningen omfattet bl.a. naturverdier og landskap. Konsekvenser for naturmiljø ble vurdert i en rapport fra AMBIO Miljørådgivning AS. Det ble konkludert med stort negativt virkningsomfang for områdets betydning som nærings- og rasteområde for våtmarksfugler, som ble vurdert spesielt. 

Nedbyggingen av norske elvedelta er godt dokumentert og kjent, både gjennom miljøforvaltningens egen informasjon og gjennom elvedatabasen.no. Betydningen for fugler fra store områder blir ofte vektlagt, og områdene har dermed enorm betydning også utover sitt eget areal. For fugler utgjør områdene enorme spiskammere som de er helt avhengige av. Aktiv marint delta har status som sårbar (VU) på rødliste for naturtyper fra 2011. En konstruktiv behandling av bl.a. naturmangfoldlovens § 10 om samlet belastning ville raskt utelukke ødeleggelse av Drevjaleira, som også ikke er i overenstemmelse med regjeringens generelle arealpolitikk slik den kommer til uttrykk i St. meld. 14. (Natur for livet).

Naturindeksen viser en jevn nedgang i økologisk kvalitet for våre våtmarker siden 1990. Vi har intet helhetlig kunnskapssystem for myr og våtmark, slik vannforskriften fungerer for vannforekomster og forvaltningsplanene for havområdene. 

Naturmangfoldloven ble aldri vurdert!

Naturmangfoldloven ble aldri vurdert av Vefsn kommune, uten at Fylkesmannen reagerte på det. Dermed ble for eksempel aldri § 10 om samlet belastning vurdert, en paragraf som opplagt burde vært tillagt særlig stor vekt med tanke på de eksisterende regionale, nasjonale og internasjonale nedbyggingene som gjør at trekkende og rastende fugler får stadig mindre areal å finne mat på. Over en tredjedel av fuglene på den norske rødlista er knyttet til våtmark, og skvises nå ytterligere. Dårligere helse og hekkesuksess med synkende bestander blir resultatet av mindre areal for næringssøk når få alternative funksjonsområder finnes– dette er fugler som gjennomfører krevende hekkesesonger og omfattende trekk.

Verken Fylkesmannen i Nordland eller Miljødirektoratet vil gjøre noe for å stanse utfyllingen i Drevjaleira. Miljødirektoratet har heller ikke svart oss på om de synes norske deltaområder og annen marin våtmark er underlagt god nok beskyttelse, og om de har delt en eventuell bekymring konkret med Klima- og miljødepartementet.

Reguleringen av Drevjaleira bør kunne tjene som et godt eksempel på at vi har en for svak naturvernlovgivning på flere områder, selv om vi håper og tror en grundig vurdering av naturmangfoldloven, slik § 7 forutsetter, ville stanset utbyggingen av Drevjaleira.

Bedre forvaltning utredes…

Regjeringen har sagt de ønsker å forbedre forholdene for norsk naturmangfold gjennom å forvalte økosystemene på en bærekraftig måte. Utvikling av en økosystembasert forvaltning er altså et uttalt mål for regjeringen, og et «ekspertråd for økologisk tilstand» har gitt regjeringen anbefalinger om hvordan det kan gjøres. I statsbudsjettet skriver regjeringen at de håper et fagsystem basert på rådene skal være klart i 2020. En slik tilnærming til tapet av naturmangfold er selvsagt helt nødvendig, siden det er tap av leveområder som gjør at så mange arter går tilbake også i Norge. Å etablere et helhetlig blikk på arealbruken i Norge haster. Hvis ikke omfattende grep tas vil særtiltak for truede arter og etablering av mindre verneområder ikke bli annet enn kompenserende tiltak på den strake veien mot en enda fattigere natur.

Med et stadig akselerende arealbruk i mange kommuner må den økosystembaserte forvaltningen inn på langt flere områder. Noen positive forslag er kommet, men så langt evner ikke myndighetene å ta de nødvendige grep.

• Nylig foreslo en forskerbasert evaluering av plandelen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008) å innføre arealregnskap over nedbygd ulike naturtyper i kommunene, slik at de historiske sumeffektene for naturmangfoldet blir mer synlige.
• Klima- og miljødepartementet bad i 2017 Miljødirektoratet om en evaluering om hvordan § 10 i naturmangfoldloven om samlet belastning fungerte. Gjennomgangen viser at det er store problemer knyttet opp til hensiktsmessig bruk av paragrafen. NOF gav innspill basert på våre erfaringer. Vi la stor vekt på nedbyggingen av fjære, delta, gruntvannsområder og annen marin våtmark.
• En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe har foreslått flere forvaltningstiltak for å styrke vernet av våtmark gjennom arbeidet med «Verdien av økosystemtjenester fra våtmark». Her foreslås det å etablere konkrete forvaltningsmål for ulike våtmarkstyper med utgangspunkt i helhetlig økosystembasert forvaltning. Slik kan man dreie forvaltningsfokuset fra enkeltsaker over til å vurdere hele økosystemet. NOF satt i referansegruppa under arbeidet med rapporten.

Behandlingen av Drevjaleira får stå som eksempel på hvor ille det kan gå med de aller viktigste naturarealene i Norge på grunn av unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse i alle forvaltningsledd. Arealene får vi aldri tilbake – dette er natur som vanskelig kan restaureres. Apropos restaurering: innen 2025 skal 15 % av forringede økosystem restaureres. Hva skal vi med slike mål når ingen synes å være interessert i å bevare veldokumenterte og opplagte naturområder, selveste naturarven?