Naturforvaltning:

Det er gått over 40 år siden en gruppe fugleinteresserte ungdommer i Mossedistriktet startet systematiske undersøkelser i Kurefjorden i Rygge og Råde kommuner i Østfold. Våren 1972 ledet Tore Hoell og Viggo Ree en kontaktgruppe som skulle konsentrere seg om organiseringen og fullføringen av det ornitologiske arbeidet i dette våtmarksområdet. I juni 1972 ble kontaktgruppen formelt underlagt ØOF. I august og september dette året ble feltarbeidet intensivert, og det ble i denne perioden ringmerket nesten 860 fugler. Av disse var 628 vadere fordelt på 20 arter. Dette resulterte i hele 23 gjenfunn.

Resultatene av de ornitologiske undersøkelsene i Kurefjorden i 1970-72 ble i løpet av sommeren og høsten 1972 oppsummert i ulike rapporter og avisartikler. Rapportene ble kopiert opp, og dette materialet dannet hovedgrunnlaget for verneforslaget til Østlandske Naturvernforening som senere på året sørget for innspill til myndighetene. Rapportene inkluderte fortegnelse over påtruffete fuglearter i Kurefjorden, karter over artenes bruk av området, en vektanalyse av fangete og kontrollerte vadere og en systematisk gjennomgang av det innsamlete ornitologiske materialet. Noe av det viktigste bidraget i tilknytning til verneprosessen var vektanalysene. Dette viste tydelig hvor betydningsfull lokaliteten var for mange rastende vadere under trekket, og gjorde det enklere for beslutningstakerne som var involvert i prosessen med å sikre naturverdier i Kurefjorden.

Kurefjorden-rapportene fra 1972 ble aldri offentliggjort, og har følgelig vært vanskelig tilgjengelige i ettertid. Allerede på begynnelsen av 1980-tallet ble det lagt planer for å få presentert dette materialet for allmennheten. Men slike prosesser tar tid, og arbeidet ble utsatt. Først i 2010 ble det tatt initiativ for å få inkludert Kurefjorden-rapportene i artikkelform i enten rapportserien til Fylkesmannen i Østfold eller ØOFs egen rapportserie Østfold-Natur. På slutten av året var det meste klart, og av ulike årsaker ble sistnevnte valgt som publiseringssted. I tillegg til 1972-rapportene ble det forfattet to nye artikler til denne utgaven av Østfold-Natur (nr. 45). Den ene omhandler gjenfunnsmaterialet fra ringmerkingen i 1972. Her er alle gjenfunnene presentert i tekst og kartfigurer. Den andre nyskrevne artikkelen bringer fram opplysninger om bakgrunnen, strategiene og metodene i tilknytning til det ornitologiske arbeidet i Kurefjorden på begynnelsen av 1970-tallet. Om disse opplysningene kan inspirere noen av dagens unge ornitologer til å bidra i prosesser får å ivareta lokale våtmarksverdier så vil det være oppmuntrende.

Til tross for omfattende feltinnsats og alle bestrebelser for å få vernet hele Kurefjorden-området i 1972 endte det senere opp i kun vern av deler av denne våtmarkslokaliteten. Landbruksinteressene fikk gjennomslag for mange av sine oppdyrkingsplaner, og beklageligvis førte dette til at de unike beitemarkene og orkidéengene gikk tapt. Dette var viktige deler av våtmarkssystemet, og representerte verdifulle hekke-, furasjerings- og rasteplasser for flere fuglearter. Disse delene av Kurefjorden-området ble omgjort til store kornåkrer. I 1985 fikk imidlertid denne våtmarken i Østfold status som Ramsar-område.

Viggo Ree har vært redaktør av denne utgaven av Østfold-Natur. Han har i tillegg samlet en del historiske fotografier fra både undersøkelsene til Nils-Jarle Ytreberg i Kurefjorden-området på 1950- og 1960-tallet i tillegg til materiale fra begynnelsen av 1970-tallet. En del av dette fotografiske materialet er inkludert i flere av artiklene i Østfold-Natur nr. 45. Ytreberg var NOFs første formann, og han gjennomførte studier i Kurefjorden fra 1951 og helt fram til 1970-tallet. I de fleste av disse årene underviste han hovedfagsstudenter fra Universitetet i Oslo.

Under innsamling av detaljopplysninger til den siste artikkelen i rapporten var det lenge uklart når Moss Feltbiologiske Ungdomsforening ble etablert. I januar 2011 ble det klarlagt at denne foreningen ble startet våren 1965. Det var Tore Hoell som var initiativtaker og foreningens første formann. Dette årstallet ble lagt riktig inn på s. 63 i artikkelen i papirutgaven, men beklageligvis ble dette ikke rettet opp i teksten på s. 67. Her står det 1966. Våren 1965 gikk for øvrig Tore Hoell på reallinjen på Moss gymnas - ikke naturfaglinjen. Han begynte imidlertid på naturfaglinjen høsten 1965. En annen feil på s. 67 i papirutgaven er opplysningen om hvor Tore Hoell avsluttet sine studier i juni 1972. Dette var på Oslo kommunale fysiokjemikerskole. Disse opplysningene er rettet opp i pdf-utgaven av Østfold-Natur nr. 45.