Internasjonalt:

Situasjonen for verdens gribber har ikke vært bare lys siden bestandene i ulike verdensdeler begynte å kollapse ved årtusenskiftet. Spesielt ille har det vært i Asia, der flere arter gikk fra å ha vært svært vanlige til å anses som nesten utryddet i dag. Årsaken ligger i bruken av forebyggende anti-betennelsesmedisin på husdyr, kjent som diclofenac. Heldigvis finnes det alternativer som beviselig ikke fører til død for gribber når de spiser på åtsler. Etter at det ble innført forbud i land som Nepal, India og Bangladesh mot bruk av diclofenac, så er det dokumentert nesten 100 % stans i salget i Nepal og Bangladesh, men i India ser det ut som om denne veterinærmedisinen i noen grad fortsatt anvendes. Nedgang i gribbebestander i Afrika skyldes delvis bruk av diclofenac, mens forgiftede åtsler anses stå for brorparten av dødsfallene der. Krypskyttere påfører nemlig skutte neshorn og elefanter gift for å ta livet av gribber, fordi gribbene ellers fører oppsynet på sporet av slike ulovlig skutte dyr. Med andre ord er det en svært dyster situasjon for gribbene i dagens verden.

Da er det hyggelig å kunne vise til at bestandene av flere gribbearter i Europa nå har tatt seg inn igjen etter å ha blitt utryddet fra storparten av deres tidligere leveområder. Vellykket innsats for gribbene i vår verdensdel har nemlig ført til at for eksempel gåsegribb nå teller mer enn 26 000 par bare i Spania. Samlet har bestanden i Europa av denne arten økt med 200 % de siste 12 årene. Det er ikke så verst utvikling for munkegribben heller, med 50 % økning siste 20 år. For lammegribb er det gjennomført vellykket utsetting og reetablering i regioner fra Andalucia til Østerrike. Lovende utsettinger pågår også i Balkan-området. Åtselgribb er den arten som det står dårligst til med, og en av de største truslene mot den er kollisjoner med vindturbiner og wirer under trekket og i vinterområdene i det nordlige Afrika. De andre gribbeartene har i mindre utstrekning langdistansetrekk og derfor er det lettere å ha kontroll med ulike trusler, selv om også disse er utsatt for kollisjoner. Sterk EU-lovgivning, med god EU-finansiering av prosjekter for avl, utsetting og fôring er hovedårsakene til at de europeiske gribbene nå gjør det så bra. Hele 800 millioner kroner har i løpet av de siste 15 årene blitt brukt i prosjekter for å bevare gribbene i Europa. En sky på himmelen er at bruken av diclofenac fortsatt pågår i flere europeiske land, og det arbeides derfor med å endre EU-lovgivningen for å få et fullt forbud.

Denne artikkelen ble først publisert i spalten «Nytt fra fuglenes verden» i Vår Fuglefauna 4-2020.