Fuglekunnskap:

Klimakrise og natur som forsvinner. Tollmurer og krig i Europa. Fremvekst av antidemokratiske bevegelser og falske nyheter. Situasjonen er til å miste nattesøvnen av. Utfordringene fremover kan virke uoverkommelige og interessekonfliktene er mange. Det er kanskje mens du tenker alt dette at svarttrosten synger fra lia. Forsiktig svever tonene gjennom lufta før de øker i intensitet. Du hører den kullsorte fuglen gjennom det åpne vinduet mens den milde vårvinden får gardinene til å blafre. De melodiøse og inderlige tonene treffer hjertet og lindrer. Fuglenes verden er en slags parallell verden med sterke forgreninger inn i våre liv. Vårsangen deres stilner ikke selv om du har en dag fylt med tungsinn og bekymringer.

Svarttrosten har tatt turen over havet fra sitt vinteropphold lengre sør i Europa. Muligens har den besøkt den engelske landsbygda denne vinteren, der råtne epler og småkryp under visne blader i en bakgårdshage har holdt den i live. Nå sitter den der og sprer vakker musikk utover nabolaget. Svarttrost og over 230 andre fuglearter reise har funnet veien nordover atter en gang. Sangen bygger opp under kjærlighetsbudskapet og virker eggende på hunnene. Ankomsten av de høylytte tjeldene i mars, musikalske svarttrostene i april og de uanselige løvsangerne i mai bærer et bud om varmere, bedre tider. Tenk på at trekkfuglene trosser tyngdekraften og knytter verden sammen.

Det er lett å la seg imponere over trekkfuglene. Fluesnapperen tar turen til fjellbjørkeskogen fra tropiske Afrika. Et landskap badet i nordlig lys frister, og mens den er her, hjelpe det pent kledde fjærkreet oss med reguleringen av mygg og larver ved å spise dem. Tårnseileren, en snodig fugl med liten kropp og lange vinger, har lagt bak seg ti måneder i lufta. Lever den lenge, kan mesterflyveren i løpet av livet fly avstander som tilsvarer to reiser tur/retur fra jorda til månen. En lappspove fløy en gang over havet elleve dager i strekk. Distansen på denne turen tilsvarer en flytur fra Kristiansand til Vardø frem og tilbake åtte ganger. 

Men fuglene er ikke bare vakre og inspirerende skapninger. Fugler er alarmklokker som forteller når miljøet vi deler med dem, blir vanskelig å leve. Minker det med fugler, er det fare på ferde. Mindre insekter på vakre blomster, færre meitemarker i feit og livgivende svart jord og mangel på småfisk i havet; fugler er noen slukhalser, og de trenger en levende natur å finne mat og hekkesteder i.

At fuglene våre finner egnede levesteder i Norge er ikke lengre en selvfølge. Mange myrer er drenert, matfatene i deltaområder lagt under grus. Enkeltbekkasinens spill over våtmarkene stilner. Jordbruksdriften intensiveres og konsentreres, antall bønder går ned. Vipebestanden er allerede redusert med 90 prosent på få tiår. Det er lite å mat å finne i havet for måker og lunde, og åtte av ti sjøfugler er forsvunnet siden 1970. Fugler som er «vevd» inn i landskapet kan ikke ta til takke med hva som helst av areal; det må passe den enkelte art. Noen arter, som svarttrosten, øker i antall. Andre arter mister stadig egnede leveområder og minker i antall.

Skal fuglene fortsette med sine utrolige reiser, er de avhengig av at hvert enkelt land passer på naturen sin. Uten de proteinrike insektene på overvintring og der småfuglene hviler seg, blir det neppe noen reiser nordover. Selv om vadefugler som lappspoven kan være på vingene i dagevis, trenger de pauser underveis. Kroppen trenger hvile og energilagrene skal fylles. Derfor er bevaring og restaurering av Europas siste deltaområder og våtmarker så viktige. Norge ligger midt i fuglenes trekkrute mellom arktiske tundraområder og overvintringsstedene i Vest-Europa og Afrika.

Ikke bare skal stormer og tørke håndteres, hav krysses, magen fylles og farer overvinnes av fuglene – de skal finne frem akkurat når det er et gunstig tidspunkt for å fø ungene. Alt i alt er det ikke enkeltbragdene fuglene mestrer som imponerer så voldsomt. Det er helheten i alt de nesten på mirakuløst vis klarer i løpet av årlige syklus. Men i likhet med oss lever fuglene i en verden med fysiske rammer og begrensninger, og deres tilbakekomst hviler tungt på at vi mennesker har omsorg for fugler, dyr og fremtidige generasjoner.

Verden er ingen enkel og oversiktlig plass. Men også vi mennesker har ukuelig stå-på-vilje og kløkt. Hva vi klarer, er nesten ufattelig. Kanskje vi en dag klarer å gjøre som fuglene; nemlig å leve, reise og høste uten å gjøre irreversible skader på omgivelsene. Trekkfugler viser at det fortsatt er mye å ta vare på, at håpet gjenskapes på nytt og på nytt, og at det meste er mulig.