Fuglekunnskap:

Husholdninger i USA og Storbritannia legger hvert år ut over 500 000 tonn med mat til småfuglene! Bare i Storbritannia alene selges det nok fuglemat til å holde liv i en bestand på over 30 millioner kjøttmeis, dersom meisene utelukkende tok til seg slik mat. Et enormt antall fugler drar altså nytte av vinterfôringen, som naturlig nok bidrar til å øke vinteroverlevelsen. Spesielt enkelte meise- og finkearter ser ut til å ha gode tider som en følge av vår utlegging av mat vinterstid.

Har vinterfôringen andre økologiske effekter? Britiske forskere har studert fenomenet i Nord-Irland. Ti løvskogsområder ble valgt ut, hvert område på 12-14 hektar i størrelse og med en avstand på minst 3.5 km mellom dem. I fem av områdene ble det hengt opp fôringsautomater med peanøtter i et antall av én automat per hektar. Fôringen pågikk fra 1. november 2005 til 8. mars 2006, og ble stanset i god tid før egglegging. Første dato for egglegging var 19. april. De resterende fem områdene ble holdt fri for kunstig fôring. I alle de ti områdene ble det hengt ut fuglekasser ett år før fôringsstudiet startet. Tettheten på kassene var tre per hektar. Samtlige kasser ble sjekket med et mellomrom på 2-3 dager fra april til juni 2006. Eggleggingsdato, kullstørrelse, antall utflydde unger m.m. ble registrert. Majoriteten (85 %) av kassene ble okkupert av blåmeis, og analysene til forskergruppa gjelder utelukkende for denne arten. I 2007 ble kasseområdene undersøkt på nytt, men denne vinteren var det ingen vinterfôring i de ti områdene.

Resultatene som forskerne fikk etter å ha utført sine analyser på det innsamlede materialet var oppsiktsvekkende. For første gang kunne en forskergruppe vise at vinterfôring påvirker hekkesuksessen til småfuglene. Fuglene fra områdene med fôring framskyndet sin egglegging, og la gjennomsnittlig 2.5 dager tidligere enn fugler fra områdene uten fôring. Året etter ble de samme kassene undersøkt på nytt etter en vinter uten fôring i de ti områdene, og da var det ingen forskjeller i eggleggingsdato mellom områdene.

Verken antall egg eller antall unger i reiret var forskjellig mellom fuglene fra områder med fôring og fuglene fra områder uten fôring. Derimot var det forskjeller i antall utflydde unger! Fuglene fra områder med fôring fikk fram én utflydd unge mer enn fuglene fra områder uten fôring.

Vinterfôring medfører at blåmeishunnene starter hekkesesongen i bedre kondisjon, og trolig også at næringsstoffer som f.eks. vitaminer i større grad overføres til eggene fra mødrene. Peanøtter og solsikkefrø inneholder karbohydrater, fett og proteiner; men er også utmerkede kilder for næringsstoffer som E-vitaminer. Foreldre i god kondisjon vil også i større grad være i stand til å ta seg av ungene sine, f.eks. gjennom kvalitet og frekvens på fôring i hekketiden.

Hvilken effekt meisenes hekkesuksess har på trekkfugler som svarthvit fluesnapper vet vi lite om i dag. Det er ikke urimelig å anta at det blir færre hekkeplasser tigjengelig for hullrugende trekkfugler som en følge av vinterfôringen. Det engelske forskerteamet skal imidlertid se nærmere på denne problemstillingen, og råder oss alle i mellomtiden til å fortsette med å fôre vinterfuglene!

Original-artikkelens referanse: Robb, G.N., McDonald, R.A., Chamberlain, D.E., Reynolds, S.J., Harrison, T.J.E. & Bearhop, S. 2008. Winter feeding of birds increases productivity in the subsequent breeding season. Biology Letters 5. februar 2008.