Fuglekunnskap:

Hvert år trekker milliarder av fugler fra den nordlige halvkule mot sør. Trekket skjer på bred front, men hver art har bestemte områder som mål. På overvintringsplassene skal de samle krefter til reisen tilbake om våren, til ny hekkesesong og ungemating. Fugletrekket er av de mest fascinerende og imponerende fenomene i naturen.

Noen arter er lette å se når de legger ut på veien sørover. Dette gjelder spesielt store fugler, som skarv og gjess. Sangere og andre småfugler trekker gjerne om natten og ikke i flokk. Felles for dem alle er at de har utviklet en fantastisk orienteringssans, som gjør at de finner veien til bestemmelsesstedet. Mange i alle fall... Et stort antall ender sine dager i løpet av den lange reisen sørover. Kanskje blir de tatt av rovdyr, eller hindringer som hav og ørken kan bli deres skjebne. De fleste småfugler dør faktisk i løpet av sitt første leveår!

Noen navigerer også feil. Dette kan ha mange årsaker, men vær og vind spiller trolig en stor rolle: fuglene kommer ut av kurs. Fugler fra Russland og Sibir trekker gjerne østover, til Midt-Østen eller Asia, men kommer de ut av kurs kan de trekke i motsatt retning. Hvis de flyr vestover vil den norske vestkysten fremstå som en siste endestasjon før de eventuelt må legge ut over havet. Fuglene vil da ofte avbryte trekket og lande. Øyer langs kysten fungerer som nødhavn. Røst ligger spesielt gunstig til, som et siste stoppested på den landarmen som Lofoten utgjør. Derfor er Røst en helt unik plass, der fuglekikkere fra hele landet strømmer til for å lete etter sjeldne, sibirske arter om høsten.

På samme måte kan amerikanske småfugler komme ut av kurs, og legge ut over havet i retning av Europa. For en fuglekikker er den aller gjeveste drømmen å finne en amerikansk småfugl i Europa. På Røst er denne drømmen oppfylt to ganger. En skogtrost ble sett 30. september 2004 og en hvitstrupespurv oppholdt seg på øya sommeren 2003. Amerikanske vadefugler, ender og måker er noe mer «vanlig» å finne hos oss. De har større vinger, er opportunistiske i matveien, noen kan raste på havet, og har dermed større sjanser for å klare turen. De fleste funn av amerikanske arter i Europa finner vi i England og på Island. Når dette er skrevet er det også viktig å nevne at noen fuglearter fra Island og Grønland regelmessig benytter norskekysten som rasteplass på vei videre, enten til eller fra hekkeplassen. Det gjelder blant annet polarsnipe, steinskvett, lappspurv og snøspurv.

Røst har de siste årene utmerket seg i europeisk sammenheng som en av de beste plassene å finne sjeldne fugler. Andre sjeldenhetsøyer i Europa er Shetland, Fair Isle, Øland og Helgoland. Fuglekikkere valfarter i hundretalls til disse spennende øyene i trekksesongen. I Norge er det mange fuglekikkere på isolerte øyer som Utsira, Ona, Sula og Røst. Det er spesielt september og oktober som er populære.

Det var i 2001 at de systematiske undersøkelsene på Røst startet. Gjennom disse årene har vi funnet stadig nye arter for Røst og Nordland. Enkelte arter har bare blitt observert en eller noen få ganger i Norge tidligere. Mange er også meget sjeldne gjester i Europa. Per idag er det sett 273 arter på Røst. Det er et meget høyt tall for en liten øy langt til havs i Norge!

Feltsesongen 2007 ble uvanlig bra. Da var det mye sørlige og tildels østlige vinder. Disse må ha brakt mange små fjærkre til Røst. Skiftende vær og noe nedbør gjorde at småfuglene valgte å ta seg en pust i bakken, samle litt mat og legge opp krefter til neste trekketappe. Mange fuglekikkere var på plass, de fleste faktisk bosatt på Mandal og Stavanger. Sesongen varte fra midten av september til midten av oktober. Fuglekikkere i hele Europa kunne følge med på utviklingen via internett, og det ble daglig lagt ut bilder av oppsiktsvekkende fugler fra Røst. Det var nok ikke fritt for at mange var svært misunnelig på oss som hadde lagt ferien dit...

Fuglekikkingen foregår i hovedsak på Røstlandet. Det åpne landskapet på Røst gjør det lett å observere fugler. Småfugler blir konsentrert om hagene, siden det ikke finnes skog her ute. Likevel, mange av de artene vi leter etter spesielt, holder seg godt skjult i vegetasjonen og flyr gjerne ikke opp før man nesten tramper på dem. Blir de forstyrret setter de seg tett inne i en busk, og titter ikke frem før de er sikker på at det er trygt. For oss fuglekikkere er det derfor en krevende øvelse å registere og få sett mange av fuglene. Man må ha en god kikkert og mye tålmodighet skal man lykkes. Andre arter igjen, får man lettere øye på, de sitter åpent, snapper insekter i luften eller er mindre sky.

Nye sesonger vil helt sikkert avdekke nye arter på Røst, til stor glede for stadig flere fuglekikkere. Røst har virkelig befestet sin posisjon som en unik fugleøy, men nå ikke lenger bare på grunn av fuglefjellene. De sjeldne fuglene under trekktidene, sammen med hekkefuglene i våtmarka på Røst vil helt sikkert også i fremtiden ha en stor tiltrekningskraft på både fugl og folk fra både inn- og utland.

Oversikt over noen sjeldne arter som ble sett på Røst i løpet av høsten 2007 (funnene er foreløpig ikke behandlet av LRSK/NSKF):

• Natthegre: Hekker i Sør- Europa, Asia og Afrika. Trekkfugl i den nordlige delen av utbredelsesområdet.
• Sabinemåke (9 ind.): Hekker i arktisk Sibir og Kanada, og overvintrer utenfor Vest Afrika.
• Boltit: Hekker i høyfjellet i Norge, og overvintrer blant annet i Nord Afrika.
• Bekkasinsnipe: De aktuelle to artene hekker i Nord Amerika og overvintrer i Mellom Amerika.
• Turteldue (2 ind): Hekker i Sør- og Mellom Europa, og overvintrer i Afrika sør for Sahara.
• Tundrapiplerke (2 ind.): Arten hekker i Sibir, og overvintrer i det sørlige Asia.
• Sørnattergal (ny art for Røst): Hekker i Sør- og Mellom Europa, og overvintrer i Afrika sør for Sahara.
• Svartstrupesteinskvett (ny art for Røst): Arten hekker i Sentral- Asia, og overvintrer Øst-Afrika.
• Starrsanger (2 ind.): Hekker i Sibir, deler av sentral Asia, Mongolia og videre østover, overvintrer i Indonesia.
• Busksanger: Arten finnes hekkende fra Baltikum og østover, og overvintrer først og fremst i India.
• Rørsanger: Hekker i Sør-Norge, men finnes hovedsakelig på Kontinentet. Den overvintrer sør for Sahara.
• Myrsanger (2 ind.): Hekker i Mellom- og Sør Europa, mens den overvintrer i det tropiske Afrika.
• Furusanger: Hekker på Balkan og i Tyrkia, overvintrer i tropisk Afrika.
• Tartarsanger (ny art for Røst): Hekker i Sentral Asia, overvintrer i India.
• Hauksanger: Hekker i Sentral og Øst Europa, overvintrer i tropisk Afrika.
• Gulbrynsanger (12-14 ind.): Hekker på den sibirske taigaen, og overvintrer i Kina, Asia og Filipinene.
• Møller (10-15 ind.): Hekker i store deler av Europa, og overvinter i Afrika.
• Trekryper: Hekker i skog på fastlandet, hovedsaklig standfugl.
• Rosenstær: Hekker i Romania og østover. Rosenstæren overvintrer i India og på Sri Lanka.
• Grønlandsk polarsisk (20-30 ind.): Hekker i Kanada og på Grønland, overvintrer i Kanada og USA.
• Grønlandsk gråsisik: Hekker på Grønland og i Kanada, og overvintrer i USA og tildels Vest Europa.
• Rosenfink: Hekker i Sverige, Sentral og sør-Europa, overvintrer i India.