Fuglekunnskap:

Svartstrupe Saxicola rubicola hann på Mølen i Larvik, Vestfold og Telemark 16. mars 2020. Foto: Rolf Erling Hansen.

Svartstrupe er en nær slektning av den vanligere buskskvetten. I motsetning til buskskvetten, som overvintrer i tropisk Afrika, er svartstrupa en art som overvintrer relativt nær Norge. Noen ganger overvintrer de faktisk her hjemme også. Dette innebærer blant annet at svartstrupa kommer tilbake til Norge om våren mye tidligere enn buskskvetten. Sistnevne ankommer i starten av mai, mens svartstrupa kan dukke opp allerede i slutten av februar. Våre hekkefugler, og mange av de andre fuglene som blir sett, tilhører den samme underarten som hekker i Storbritannia, Saxicola rubicola hibernans. Der er hekkefuglene stort sett nær hekkeplassen gjennom hele året. Den veldig like underarten Saxicola rubicola rubicola hekker bl.a. i Sør-Sverige og Danmark, kan selvsagt også være representert i årets forekomst. 

Forekomst i Norge
Svartstrupe er en fåtallig art i Norge. De fleste fuglene blir observert om våren når de er på trekk i mars og april. Det er bare noen få par som hekker hos oss hvert år, og de er stort sett vestlendiger alle sammen. De hekker normalt fra Rogaland i sør til Sunnmøre i nord. Den norske hekkebestanden ligger trolig på opptil ti par i gode år. Fra slutten av september er de igjen på farten, nå på trekk sørover. Da er det på ny en økning i antall observasjoner, men ikke i like stort omfang som om våren. Vinterstid er antallene veldig variable, siden arten er avhengig av milde og snøfattige vintre for å kunne overvintre. Når vintrene er spesielt kalde kan det gå hardt utover hekkebestandene. Årene 2012 og 2013 var de svakeste for arten i Norge i løpet av de siste 20 åra, og det passer godt overens med en observert bestandsnedgang i Storbritannia etter fimbulvintrene 2010/2011 og 2011/2012.

Den norske funnmassen er økende. I perioden 1991-2000 ble det observert gjennomsnittlig 20 individer per år, mens det den neste tiårsperioden ble observert i overkant av 100 individer per år. Dette skyldes nok flere ting, som økt aktivitet blant observatører og større informasjonsflyt, men også det faktum at det er flere fugler i omløp nå enn tidligere. Hva denne bestandsøkningen skyldes kan avhenge av flere faktorer. En flaskehals for svartstrupa er vinterklima. Milde vintre gjør at overlevelsen øker, og vi får flere fugler i sirkulasjon. Dette, kombinert med gode år for reproduksjon i og utenfor Norge, gjør at mengdene svartstruper visse år kan være store. Arten er kjent for å kunne ha flere kull i løpet av en sesong, så potensialet for en bestandsøkning kan være stort når forholdene er gode.

Utbredelsen av svartstruper i Norge i perioden 1. januar til 9. april 2020. Fram til 23. februar vises overvintrende fugler, så ukesvis framstilling fram til 9. april.

En vår utenom det vanlige
Vinterens forekomst av svartstruper i landet, fra nyttår til 23. februar, var ganske normal med en håndfull fugler i Agder, to i Rogaland, fem i Vestland og en i Sunnmøre. Allerede i månedskiftet februar - mars begynte det å komme inn nye fugler. De første dukket som vanlig opp i vest, fra Agder i sør til Vestland i nord. 3. mars fikk Vestfold og Viken sine første funn, og det var også startskuddet for kanskje tidenes vårforekomst av arten i Norge.

Svartstrupe opptrer årlig i moderate antall på Vestlandet om våren, tildels sommeren og om høsten. Det mest oppsiktsvekkende med årets forekomst (bortsett fra de enorme tallene) er de mange funnene øst for Agder. I år ble flest fugler ble sett de to første ukene av mars, men intensiteten var bra gjennom hele måneden. Noen lokaliteter i Agder og Rogaland kunne skilte med hele ti individer mer eller mindre samlet! Mot slutten av perioden ser vi også at en del fugler nådde lenger nord enn de normalt gjør. Det ble påvist fugler så langt nord som innerst i Trondheimsfjorden i Trøndelag. Her er arten normalt å regne som en raritet. Totalt ble minst 380 individer observert i Sør-Norge fra nyttår til 9. april. Det er trolig den beste vårforekomsten av arten noensinne.

Dette er en art som hekker relativt tidlig, og på Vestlandet har allerede en rekke par etablert seg i kjente og ukjente hekkeområder. Det skal bli spennende å følge arten videre gjennom våren og sommeren. Kan den intense våren gjøre at svartstrupa etablerer seg som hekkefugl utenfor kjerneområdet i Norge også?

NOF anbefaler at alle observasjoner som omfatter hekkefugler, eller fugler man har mistanke om at skal hekke, rapporteres skjult på www.artsobservasjoner.no. Svartstrupe er en meget sjelden hekkefugl hos oss, og står også på den norske rødlista over truete arter. Det er avgjørende for en god hekkesuksess at fuglene får nødvendig ro i en hektisk periode, og da er det like greit at så få personer som mulig kjenner til deres hekkelokaliteter.