Fuglekunnskap:

Mens våren kommer til lavlandet i april og mai, kan snøen fortsatt ligge tjukk i fjellheimen et godt stykke ut i juni. Fuglene som lever her er godt tilpasset de barske forholdene som råder i det høyereliggende landskapet. De er vant til å måtte gjennomføre en kort og hektisk hekkesesong. Mens naturen langs kyst og innland følger en roligere rytme utpå sommeren, vil det aktive fuglelivet i fjellet ofte imponere. Artsmangfoldet i høyden er ikke nødvendigvis det største, men desto mer setter vi pris på fuglene som holder oss med selskap på turen. 

Vi har valgt ut seks fuglearter vi anbefaler deg å se spesielt etter i fjellet. Listen er laget for deg som kanskje ikke kan så veldig mye om fugler, men ønsker å lære mer. Forhåpentligvis synger disse artene fortsatt langs din tursti denne sommeren, eller du møter dem som engstelige foreldre med små unger i krattet.

Listen over arter kunne vært mye lengre, og inneholder bare en smakebit på hva fjellet har å by på. I fjellet vil du finne mange flere arter, så ta med deg fuglebok og kikkert på turen. Hver art har sin nisje, sin personlighet og sine kjennetegn. Som fuglekikker blir man heldigvis aldri utlært. 

Løvsanger – Vakker og myk trille

Alle vet at våren kommer med tjelden, men lyden av løvsangeren gir en forsmak på løvsprett og sommer. Ikke alle kjenner løvsangeren, som er Norges vanligste fugl med mellom 4,5 og 11 millioner par.

Der det er busker og kratt er også løvsangeren, også helt opp mot snaufjellet. Den vakre trillen setter stemningen allerede i slutten av april i Sør-Norge, mens hordene ankommer Nord-Norge i siste halvdel av mai. Ta deg tid til å nyte denne vakre og lett gjenkjennelige sangen, enten med en kaffekopp ved hytta, eller med tursekk gjennom fjellbjørkeskogen. 

Løvsangerens sang

Rødstjerten – Fjellpryd og ivrig sanger

Rødstjerten kan man finne mange ulike steder, bare skogen er åpen og lys. I fjellskogen er den ekstra tallrik, gjerne i åpen furu- og blandingsskog. Dette er en art du nokså enkelt kan få i en tilpasset fuglekasse, da den hekker i hulrom. Dersom den ikke finner dette, kan den plassere reiret på mer åpne plasser, for den liker å ha litt oversikt over omgivelsene under rugingen.

Hannen starter sangen med en pipende tone i høyt stemningsleie, før den har en mer kvittrende avslutning på sangen. Sangen lar seg ikke forveksle med så mange andre arter, og har du først lært deg den vil du kunne oppleve at rødstjerten er vanligere i enkelte områder enn du kanskje trodde. Sangen blir ofte fremført fra et høyt sted i terrenget, så det er ikke alltid så lett å få øye på denne vakre fuglen.

Om høsten trekker den til Afrika, der den overvintrer. 

Rødstjertens sang

Blåstrupe - fjellets nattergal

Med slående vakker og variert sang møter blåstrupa deg på vandring i løvskog og vierkratt. I enkelte deler av fjellet er den ikke så sjelden. Størst er sjansene for å finne den nær myr og våtmark, der insektene er mange. Som så mange andre fjellarter kan man nord i landet også treffe den i lavlandet.

Husk å ta fuglen i nærmere øyesyn, så slipper du å gå glipp av blåstrupas enestående fargeprakt. Mange kaller den bjellefuglen, om du lærer deg sangen skjønner du hvorfor. Nylig ble det avdekket at norske blåstruper også overvintrer så langt øst som i India. Vårtrekket startet i begynnelsen av april, og etter en reise på drøyt 12 000 km tur/retur var fuglene tilbake igjen på de europeiske hekkeplassene i midten av mai. Andre overvintrer i Afrika.

Blåstrupas sang

Bjørkefink – Vakker i sort, rødt og hvitt

Få vil kalle bjørkefinkens sang spesielt vakker. Hannens monotone «klage» kan man høre mange steder på skogskledd areal, men vanligst er den nok i fjellskogen. Har man litt fantasi kan man la tankene vandre, hva er i veien? Kanskje er det snøforholdene som plager den, eller er det mangel på dameselskap? Det bjørkefinken mangler på sangstemmen, tar den igjen på utseende. For en skjønnhet, og da spesielt hannen!

Bjørkefinken er en hardfør fugl som overvintrer sørover i Europa. Kanskje har du hatt den på fuglebrettet? Den kan overvintre fåtallig i Norge, og feiter seg gjerne opp på solsikkefrø når den kommer i april-mai.

Bjørkefinkens sang

Linerle- klassens stilleste sjel
Du har kanskje ikke hørt linerla synge? Som andre fugler synger den også, den er bare litt mer beskjeden av seg. Vi kjenner den som en folkekjær fugl og et sikkert vårtegn. Nervøst tripper den rundt på gresset, og kommer man for nær flyr den i lange buer bort til et utsiktspunkt. Når den følger seg trygg, og har overskudd til det, setter den i med et fascinerende kvitter. I fjellet finnes den gjerne nært et elvestryk eller ved en seter, ikke sjeldent der det er rikelig med steinblokker og berg hvor den kan finne seg en passende reirplass.

Finn roen sammen med linerla i sommer, sett ørene på stilk og finn ut om den tar seg tid til en sang i sin travel «ferie» her nord. Neste generasjon skal sikres i «kjærlighetslandet», før den begynner reisen mot tropiske Afrika.

Linerlas sang

Svarthvit fluesnapper – fuglekassens leieboer

I slutten av april og utover mai kommer svarthvit fluesnapperen tilbake fra sine vinterplasser i Vest-Afrika. Den har en vakker sang, litt «hoppende» i toneleie. Den er svært ivrig på å skaffe seg husrom i fuglekasser, noe som ender med slåsskamper mot meisene. Disse kampene har ofte en tragisk ende for en av partene. I fjellskogen kan trolig mangel på egnede hekkeplasser være en begrensende faktor på dens tilstedeværelse, og gamle hakkespetthull er verdifulle.

Fluesnapperen lever, som navnet sier, så å si utelukkende av insekter. Å ha den rundt hytta er en meget god investering for dem som ønsker å holde insektene borte. Allerede i august begynner høsttrekket ned til tropiske Afrika.

Svarthvit fluesnappers sang

Lære mer?

Lytt til flere fuglelåter her.

Meld deg inn i Norsk Ornitologisk Forening og lær mer om fugler!