Fuglekunnskap:
Femti år siden fossekall ble valgt til vår nasjonalfugl
Etter en lytteravstemning på NRK radio en maidag i 1963 ble fossekallen valgt til Norges nasjonalfugl. Denne robuste fuglen som tar sin daglige dukkert i elver og stryk, er en karakteristisk fugl som er utbredt i vassdrag over hele landet. Den var utvilsomt et godt valg som vår nasjonalfugl.
Av Morten Ree
Publisert 14.05.2013
Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl den 4. mai 1963. Valget skjedde ved at NRK Radio i samarbeid med og på initiativ fra ornitologer laget fem radioprogrammer våren 1963. Der ble lytterne bedt om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente kunne få benevnelsen nasjonalfugl. Det kom inn til sammen 4 819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer med 1 182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.
Årsaken til at ornitologer tok dette initiativet til valg av nasjonalfugl var med bakgrunn i forslag fra Det internasjonale råd for fuglefredning (CIPO eller ICBP), som var forløperen til BirdLife, som på sin verdenskonferanse i Tokyo i 1960 bestemte at hvert medlemsland skulle velge sin nasjonalfugl. På dette tidspunkt hadde USA så tidlig som i 1782 valgt hvithodehavørn som sitt nasjonalsymbol og nasjonalfugl, og Burma (dagens Myanmar) valgte i 1940 smaragdpåfugl etterfulgt av Japan med grønnfasan i 1947. Det første land som fulgte appellen fra CIPO-kongressen i 1960 var Danmark, som i juli samme år valgte sanglerke som sin nasjonalfugl.
I september 1962 hadde den norske CIPO-komitèen et møte på Revtangen og besluttet da å følge opp henstillingen fra Tokyo-kongressen. Komiteens formann, Holger Holgersen, skrev til NRK Radio og foreslo en serie på fem programmer à 15 min som skulle omhandle de forskjellige fuglearter som folk sendte inn forslag på. NRK tok ideen og våren 1963 ble det gjennomført fem programmer. Da femte og siste program gikk av stabelen 4. mai sto man igjen med 4 819 innsendte forslag og vinneren kunne kåres. Det ble da fossekall som fikk 1 182 stemmer med fiskemåke på andre plass med 832 stemmer.
Dagens velkjente NOF-logo tegnet av Viggo Ree, er som kjent også preget av fossekall. Den har også et jubileum i disse dager, det er 25 år siden den ble lansert i Vår Fuglefauna nr. 2-1988.
Det er et paradoks at det rennende vann som er fossekallens livsgrunnlag, også gjennom utbygginger har vært et viktig element i oppbyggingen av vårt velstandssamfunn. Slik situasjonen er i dag er det nettopp vannkraften som er fossekallens største trussel. Det finnes planer for utbygging av et stort antall småkraftverk, og det har vist seg at fosser og elvefall som er aktuelle for denne type utbygging også er gode hekkeplasser for fossekallen. Ved kanalisering av bekker og små elver og tørrlegging av fosser i forbindelse med utbygging av småkraftverk, vil i de fleste tilfeller fossekallens hekkeplass bli kraftig forringet eller ubrukelig.
Utbygging av småkraftverk er svært vanskelig å få gjort noe med ettersom hvert enkelt prosjekt kun berører eller ødelegger et fåtall fossekallbiotoper. Klagesakene får dermed liten tyngde. Men sumvirkningen er meget store, ettersom Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått potensial for utbygging av småkraftverk i Norge til ca. 2 500 anlegg. NOF har tidligere diskutert dette problemet med NVE, og har i tillegg tilskrevet Olje- og Energidepartementet i håp om å få laget en samlet plan for denne type utbygginger, da helst knyttet til hvert enkelt nedslagsfelt og vassdrag. 50-årsmarkeringen for fossekall som nasjonalfugl aktualiserer på nytt denne problemstillingen.
Lenker:
