Prosjekter:

I undersøkelsen fra de to fuglestasjonene ble 21 arter fra den standardiserte fangsten og 54 arter fra observasjonsmaterialet analysert. Hovedtendensen fra de to ulike metodene var svært like. Til sammen 17 arter viser signifikante endringer i estimert median trekktidspunkt om høsten. Artene som trekker signifikant tidligere er grågås (18 dager), polarsnipe (11 dager), myrsnipe (12 dager), rødstilk (4 dager), sandsvale (13 dager), løvsanger (9 dager), gransanger (7 dager) og rødstjert (7 dager). Totalt er det ni arter som viser signifikant endring til senere trekk på høsten. Her finner vi brunnakke (10 dager), havelle (11 dager), kvinand (9 dager), skogdue (15 dager), musvåk (11 dager), vandrefalk (6 dager), skjære (15 dager), kaie (9 dager) og blåmeis (8 dager).

De markante forskjellene mellom tidlig-trekkere og sene trekkere om høsten framstår slik:

• Langdistansetrekkere (tidlig-trekkere) trekker i gjennomsnittlig 2–3 dager tidligere.
• Kortdistansetrekkere (sene trekkere) trekker i gjennomsnitt 3–4 dager senere.
• Lengden på høsttrekkperioden da de fleste artene trekker er strukket ut 5,6 dager fra 1990 til 2021.   

Årsaker og konsekvenser

Selv om rapporten ikke spesifikt tar for seg forholdet mellom endringer av klimaet og fugletrekket, er det naturlig å anta at det mildere klimaet i perioden er medvirkende til endringene vi ser. At de ulike artene forsøker å tilpasse seg et endret klima på ulikt vis.

Hvor mye en avreise kan forskyves vil variere mellom arter, da det er mange forhold som kan regulere dette. Stor variasjon i antall kull gjennom en sesong, variasjon innenfor rugetid og ungenes reirtid, mytestrategier samt behov for næringsopplag før trekket er eksempler. Det er heller ikke entydig hvorvidt disse variasjonene skyldes mer permanente tilpasninger til et varig endret klima eller plastiske responser til årlige klimavariasjoner.

Tidligere avreise hos langdistansetrekkere kan ha sammenheng med at disse normalt kun fostrer opp ett kull i løpet av en hekkesesong, samt et seleksjonstrykk for å trekke forbi Sahel-regionen før det blir for tørt før vinteren. For en del arter som trekker sent om høsten har avreise vært linket til en forskyvning av når arter trigges av for eksempel temperatur.

Selv om økt temperatur og forsinket trekk kan medføre at fuglene trekker under like temperaturforhold i løpet av hovedtrekket for arten, er det mulig at en del trekkfugler opplever tøffere forhold under et trekk senere på året.

Konklusjoner

Hovedkonklusjon fra analysen er at de tidlig-trekkende artene nå generelt trekker tidligere om høsten enn de gjorde i 1990, mens artene som trekker sent om høsten trekker tilsvarende senere enn før. Dette innebærer en splitt av trekket der trekksesongen dras ut i tid.

Funnene viser at det vil være viktig å skille arter med ulik økologi i en videre analyse av fenologiendring for et bredt spekter av arter. Nærmere analyse av høsttrekket der man mer bevisst skiller mellom tidlig-trekkende Afrika-trekkere og de senere trekkende kortdistansetrekkere og delvis overvintrende arter vil trolig gi mer detaljert kunnskap.

I en kommentar til rapporten sier generalsekretær Kjetil Solbakken i BirdLife Norge at «det er gledelig at det store datasettet med lange tidsserier fra Jomfruland og Lista fuglestasjoner har blitt en viktig databank med lett tilgjengelige og svært verdifulle data. Tidsserien gjør det mulig å overvåke og gjennomføre flere nye studier. Særlig er det gode muligheter for å kunne undersøke langsiktige endringer i trekkforløp opp mot endringer i klima.»

• Miljødirektoratets nyhetssak om rapporten

• Les rapporten: Tidsmessige endringer og forløp av fugletrekket om høsten