Prosjekter:

En tilsvarende nedgang ble observert fra 2000 til 2001 etter en svært dårlig hekkesesong for de norske dverggjessene. Det sier seg selv at en så marginal bestand ikke tåler mange slike sesonger før dverggåsa er historie som hekkefugl i Norge.

Det er imidlertid noe uklart om nedgangen på 30% i overvåkingstallene representerer en like stor reell bestandsnedgang, siden enkelte faktorer vanskeliggjorde overvåkingen ved Valdakmyra i år. Blant annet var det sammenfall mellom trekktoppen for dverggjessene og en kraftig springflo som medførte at et uvanlig stort antall havørn (23 ind) regelmessig oppholdt seg inne på Valdakmyra i noen dager fordi de vanlige hvileplassene på steiner i fjorden utenfor Valdak var oversvømt. Da ble forstyrrelsesmomentet for stort, og dverggjessene forlot Valdakmyra til fordel for andre, mer marginale områder. Det kan ha medført at NOFs overvåkingsteam ikke fikk et fullstendig bilde av årets trekkforløp.

Gjennom satellitt-telemetri studier ble det i fjor klart at forholdene i hekkeområdene i Norge vil ha stor innvirkning på dverggjessenes overlevelse under høsttrekket. Mislykket reproduksjon medfører at gjessene velger en farligere trekkrute gjennom Russland og Kasakstan for å komme fram til vinterområdene i Hellas istedenfor å trekke gjennom Europa.

I skrivende stund er et finsk team fra LIFE-EU prosjektet som NOF deltar i, inne i kjerne-hekkeområdet for dverggjess i Finnmark for å overvåke hekkeforløpet og kartlegge negative faktorer som kan påvirke dverggjessenes hekkesuksess. I en så kritisk situasjon er det viktig at det settes inn nødvendige bevaringstiltak for å sikre at de gjenværende hekkeparene får være i fred. Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn vil i ukene framover gi høy prioritet til sikring av det viktige hekkeområdet i samråd med NOFs dverggåsprosjekt.