Organisasjonen:

Årets Hagefugltelling er over, og det er til nå registrert totalt 275 780 individer av 120 arter fra 4874 hager. Dette er en nedgang i antall hager på 7 % i forhold til i fjor, men det er like fullt den nest beste deltakelsen noensinne. Hagefugltellingen startet i 2008, og blir hvert år arrangert i en 14-dagers periode rundt månedsskiftet januar/februar. Hovedfokuset settes imidlertid inn på den siste helga i januar, og i år har 3746 av 4874 hager blitt talt opp den helga. Alle tall og sammenligninger mellom år i denne artikkelen baserer seg imidlertid på 14-dagers periodene.

Fuglebestandene bygger seg opp igjen

Vintrene 2009/10 og 2010/11 var knallharde her i Norge, og bestandene av mange fuglearter ble reduserte etter sprengkulden. Årets vinter har vært mildere, og vi ser at antall individer per hage er i ferd med å ta seg litt opp i forhold til fjoråret. Med 56.5 individer per hage har vi en økning på 3.8 % i forhold til i fjor. Det er imidlertid et lite stykke fram til toppåret 2009 da det ble registrert 60.3 individer per hage. En ny mild vinter vil nok bety mye for å se slike tall igjen.

Tolv på topp i 2012

Kjøttmeis er som vanlig den desidert vanligste fuglen i norske hager om vinteren. Blåmeis er en like klar nummer to, mens skjære er tilsvarende suveren på tredjeplassen. Etter disse tre er det tettere, og større variasjon mellom årene. I år snek svarttrost seg opp på en fjerdeplass på den nasjonale oversikten. Det første tallet i tabellen nedenfor forteller i hvor mange prosent av de deltagende hagene arten ble påtruffet, og tallet i parentes forteller nøyaktig i hvor mange hager arten ble sett i år. Det siste tallet er antall individer registrert i løpet av tellingen.

Kjøttmeis	95 % (4638)	48059
Blåmeis	82 % (4033)	26301
Skjære	69 % (3393)	14523
Svarttrost	46 % (2275)	8285
Grønnfink	44 % (2160)	32964
Dompap	43 % (2142)	18224
Spettmeis	37 % (1824)	4064
Gulspurv	36 % (1760)	23215
Gråspurv	33 % (1631)	21392
Rødstrupe	32 % (1608)	2554
Pilfink	31 % (1544)	18628
Kråke	31 % (1534)	9110

Problemer for grønnfinken?

Mange rapporterte om lite grønnfink på fôringsplassene sine før årets Hagefugltelling. Arten har blitt rammet av parasitten Trichomonas gallinae de seinere åra, noe som også kan være årsaken til den relativt magre forekomsten under Hagefugltellingen i år. Med en opptreden på bare 44 %, ble 2012 det dårligste året for grønnfink siden oppstarten i 2008.

Pilfink versus gråspurv

Pilfink har økt sin opptreden i norske hager hvert år Hagefugltellingen har blitt gjennomført.  I år ble pilfinken registrert i 7 % flere hager enn i fjor, og den ble registrert i hele 31 % av hagene. Arten er i kraftig ekspansjon i Norge, og det er bare et tidsspørsmål før den blir registrert i flere hager enn gråspurven. Fortsetter det slik også i framtiden vil nok pilfink bli en utfordrer til å bli av de aller vanligste artene i årene som kommer. Som en kuriositet kan vi nevne at i Danmark er pilfink den desidert vanligste fuglebrettarten. Når det gjelder den nære slektningen gråspurv så ser det ikke like positivt ut. I forhold til fjoråret opplevde vi en nedgang i forekomsten på 6 %. Gråspurven har vært rimelig stabil i perioden 2008-2011.

En laber finkevinter

Finkenes opptreden varierer mye i antall fra år til år, og avhenger mye av hvor disse mer eller mindre nomadiske artene finner gode næringsforekomster. I fjor var dompap en tallrik art i store deler av landet. I år var den å treffe på 44 % av norske foringsplasser, noe som er 20 % færre enn i 2011. Den er riktignok på et relativt godt nivå sammenlignet med vintrene 2008-2010 da den bare var å finne på rundt 30 % av norske fuglebrett. Andre finker som normalt varierer mye er grønnsisik, gråsisik og bjørkefink. De to førstnevnte opptrer normalt på 10-15 % i norske hager, og det gjorde de også i år. I fjor husker vi at gråsisik hadde en formidabel opptreden, da den ble observert i 32 % av hagene. Bjørkefink er en mer uvanlig gjest på foringsplassen med normalen liggende rundt 6-7 %. Slik var det også i år. Vi må tilbake til 2010 for å finne en topp i artens vinterforekomst hos oss, da den gjestet 15 % av hagene i tellingen.

Svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett

Disse tre artene er også variable i forekomsten sin på fôringsplasser. Alle finner maten sin på bakken såfremt det er snøfritt, og oppsøker gjerne fôringsplasser når landskapet dekkes med snø. Vi vet at gjerdesmetten spesielt har hatt det veldig vanskelig de to foregående vintrene, som var strenge mot den lille krabaten. I år ser det derimot ut til at gjerdesmetten har en svak oppgang i forhold til bunnåret 2011, men det er fortsatt bare en fjerdedel av antallet i 2008 og 2009. Vi krysser fingerene for en god hekkesesong for gjerdesmetten, og håper den kan øke litt i neste Hagefugltelling. Både svarttrost og rødstrupe hadde en tydelig økning i sin forekomst, der begge ble påtruffet i omtrent 20 % flere hager enn i fjor. Tallene er riktignok ikke rekordartet på noen måte, men de er i alle fall tilbake på det nivået de hadde før fjorårets fimbulvinter.

Tusen takk for deltakelsen!

Vi vil avslutte med å takke alle deltakere for en fantastisk innsats nok en gang! Dere bidrar til å overvåke og kartlegge fuglefaunaen i norske hager vinterstid, og bygger med deres rapportering opp en viktig dokumentasjon for ettertiden. Tusen, tusen takk!

Resultater fra Hagefugltellingen 2012 - 2011 - 2010 - 2009 - 2008