Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna samt senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. mai 2022.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 4-2021 i november i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Kanskje Norges vanligste fugl, men likefullt en hard nøtt for mange. At fuglen er en sanger er relativt tydelig, men motlyset gir et fargepuss, og et hode som er vridd gjør dette mer krevende. Vingen er åpen, og gir en meget god pekepinn på art hvis man vet hva man skal se etter.

Sangeren viser:
• Gultonet underside og brungrønn overside    
• Relativt mørke bein
• En vinge med lang håndsvingfjærprojeksjon, der 3. og  4. håndsvingfjær er klart lengst

Mange er vant med å se på beinfargen for å skille løvsanger og gransanger. Dette kan være en god støttekarakter, men må brukes med omhu etter hvilke fargenyanser det er og tiden på året. Denne fuglen har en lang håndsvingfjærprojeksjon, der vingen er omtrent dobbelt så lang som tertiærlengden. Svaret på denne nøtta er derfor løvsanger (21). Hos gransanger (18) er vingen betydelig mindre enn dobbelt så lang som tertiærlengden, og kan dermed utelukkes, til tross for at beina virker mørke. Gulsanger (4) har kraftigere nebb, kraftigere og blågrå bein, samt lyse kanter på tertiærene. Bøksanger (2) har rent hvit underside, også godt oppover mot brystet. Gulspurv (2) har streker i bryst, flanker og på oversiden, samt kraftigere blågrått nebb. Både busksanger (1) og østsanger (1) er to andre arter med kort håndsvingfjærprojeksjon og kan dermed utelukkes. Gråfluesnapper (1) har ikke gult i fjærdrakten, granmeis (1) har helsvart hette og stjertmeis (1) har helhvitt hode og betydelig lengre stjert. Brunøyevireo (1) har kraftigere kroppsbygning, overøyestrek og bein, i tillegg til at drakten er mer grønnlig. Løvsanger, Rott, Sola, Rogaland 27. august 2019. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: En sjeldenhet som flyr bort burde vel være vanskeligere enn Norges vanligste fugl, men tydeligvis ikke. Den litt korte stjerten med tydelige spisse tupper er en karakteristisk karakter for fuglekongene. Når den i tillegg har kraftig hvit overøyestrek ble nok oppgaven lettere enn forutsett.

På fuglen som letter kan man se følgende:
• Kort kompakt stjert med tydelige spisse tupper
• Kraftig hvit overøyestrek
• Tynne oransje bein

Basert på disse karakterene og proporsjoner/jizz blir riktig art rødtoppfuglekonge (34). Gulbrynsanger (3) har gulere overøyestrek, kraftigere gult nebb og en noe lengre stjert som virker mindre påklistret enn hos fuglekonger. Fuglekonge (2) har ikke hvit overøyestrek. Trelerke (2) har kraftigere nebb, lengre og kraftigere vinger og mangler bandittmasken som man kan se at rødtoppfuglekongen på bildet har. Andre sangerarter som mangler kombinasjonen av kraftig hvit overøyestrek og mørk bandittmaske er brunsanger (1), furusanger (1), gransanger (1), møller (1) og stripesanger (1). Samtlige av disse har også lengre stjert. Blåmeis (1) og granmeis (1) kan blant annet utelukkes fordi disse har kraftigere blågrå bein. Buskskvett (1) og blåstrupe (1) har kullsvarte bein og betydelig lengre og rundere stjertfjær. Gjøk (1) har store forskjeller i proporsjoner fra den avbildede fuglen, og er en relativt kraftig og lang fugl. Lang stjert og særlig de spisse vingene gjør at arten kan assosieres mot rovfugl i flukt. Rødtoppfuglekonge, Orre, Klepp, Rogaland, 28. november 2017. Foto: Bjørn Mo.

Av 16 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Gunnar Olsen, Bremnes trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2022. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2021.