Organisasjonen:

For 15. år i rekken mobiliserte det norske folk seg i slutten av januar og talte fugler i hagene sine! Det ble rapportert funn fra nærmere 13 400 hager i løpet av tellingen, og det er rekord! Den imponerende oppslutningen gjør at vi får et godt grunnlag for å sammenligne resultater mellom år. Tusen takk til alle sammen som rapporterte fuglene fra hagen sin.

Mild vinter i det meste av landet

I motsetning til i fjor, da Kong Vinter hadde et stramt grep over det meste av landet, var det i år en helt annen værtype som dominerte. Store deler av landet hadde så langt hatt relativt lite vedvarende snø og temperaturene hadde vært milde. Slike forhold under tellingen gjør at færre fugler trekker inn i hagene, men heller finner maten sin andre steder i naturen. Dette var spesielt tydelig på arter som svarttrost og rødstrupe, som hadde en real dupp i forekomsten i år. Dette innebærer altså ikke at det er færre av de to artene nå, men heller at de i større grad finner sin næring andre steder enn ved fôringsplasser. 

Med 54 fugler i hver hage var det mye fugl i farten under årets telling. Det er det samme som gjennomsnittet i perioden 2009-2021. Samtidig er det verdt å merke seg at når vi fjerner invasjonsartene (de tre finkene bjørkefink, grønnsisik og gråsisik), blir det stadig færre fugler per hage om vinteren i Norge. Det understreker dessverre en generell trend i Norge og verden for øvrig, der antallet fugler minker jevnt og trutt.

Bjørkefink i enorme antall

Årets mest tallrike art, bjørkefink, har aldri før blitt funnet i så store områder og med så høye antall som i år. Med 104 000 individer rapportert under tellingen, ble bjørkefink også den første arten i Hagefugltellingens historie som har blitt rapportert med mer enn 100 000 fugler! 

Vi kjenner godt til at bjørkefink har en variabel vinteropptreden i Norge. Siden Hagefugltellingens oppstart i 2008 har forekomsten variert mellom 3,5 % (i 2017 og 2019) til 41,3 % (2022). Forrige toppår for arten var så nylig som i 2020, da 16,1 % av norske hager hadde besøk av den. Da var det riktignok på Vestlandet man fant de største mengdene. Det kan settes i sammenheng med at bøkeskoger i regionen hadde hatt en god frøsetting høsten før tellingen. Bjørkefink er en bøkespesialist, og påtreffes i særlig store antall om vinteren innenfor bøkas naturlige utbredelsesområde. I Norge finner man bøk langs kysten fra svenskegrensa til bergensområdet. I år var forekomsten annerledes, og tydeligvis ikke i like stor grad koblet til bøk. Den flotte finken ble funnet i gode antall i store deler av Sør-Norge, gjennom Trøndelag og helt opp til Vesterålen.

Hvorfor avvek de fra sine normale vinterrutiner under årets Hagefugltelling? 

Som nevnt hadde store deler av landet hatt en mild og snøfattig vinter fram til tellingen. Bjørkefinken er en art som helst søker næring på bakken om vinteren, og er dermed mer utsatt for mye og vedvarende snødekke enn arter som leter etter mat i f.eks. trær. Med lite snø kan det tenkes at næringsforholdene har vært gode mange plasser i landet seint utover høsten og tidligvinteren. En supplerende teori er at det var en god rognebærhøst i deler av landet i fjor. Kanskje kan store mengder bær gjennom høsten og vinteren være nok til at bjørkefinken velger å overvintre på nye plasser? I fjor høst ble det observert uvanlig store bjørkefinkbevegelser langs kysten av Vestlandet. Hundretusenvis av fugler på vei mot nord i midten av oktober indikerte at noe uvanlig var på gang.

Bjørkefink er en meget tallrik art på verdensbasis. Den er utbredt fra Norge i vest og østover gjennom Russland, og nesten helt bort til Beringstredet. Om høsten forflytter fuglene seg sørover, og overvintrer i et belte fra Europa i vest til Japan i øst. BirdLife International har anslått bestanden til å omfatte formidable 120–200 millioner fugler på verdensbasis, men bestanden er dessverre svakt synkende. 

Ti på topp

Som alltid var kjøttmeis den mest utbredte arten under tellingen, og ble funnet i ni av ti hager under tellingen. Vi kan med glede også se at grønnfinken har hatt et løft. Vi har lenge vært bekymret for grønnfinkens utvikling. Under årets telling kan det se ut til at den negative trenden de siste ti åra endelig har blitt brutt. Grønnfinkens nære slektning, grønnsisiken, hadde også et godt år i år. Selv om den ikke var ti på topp med hensyn til utbredelse, var grønnsisik den 10. mest tallrike arten under tellingen, med nærmere 26 000 individer rapportert fra 18 % av hagene.

Art		Andel hager	Antall	Kart	Trend
1. Kjøttmeis		94 %	90 439	Kart
2. Blåmeis		83 %	60 439	Kart
3. Skjære		72 %	37 188	Kart
4. Svarttrost		45 %	17 679	Kart
5. Grønnfink		43 %	48 356	Kart
6. Spettmeis		42 %	11 764	Kart
7. Dompap		41 %	43 811	Kart
8. Bjørkefink		41 %	104 005	Kart
9. Gråspurv		38 %	64 896	Kart
10. Pilfink		34 %	48 112	Kart

Kuriosa

Som vanlig dukker det også opp noen uvanlige fugler under tellingen. To veldig sjeldne arter som har blitt påvist flere ganger tidligere år, svartstrupetrost og hvithodespurv, ble også funnet i år. Henholdsvis i Steinkjer i Trøndelag og i Drangedal i Vestfold og Telemark. Nevneverdig er også en skogdue for tredje år på rad fra en hage i Sula i Møre og Romsdal.

Tusen takk!

Vi ønsker igjen å takke alle som var med på Hagefugltellingen 2022. Dere gjør en kjempejobb, og er viktige bidragsytere til å bedre kunnskapen om våre vanligste hagefugler om vinteren. Håper vi sees til neste år!