Organisasjonen:
Tredje runde av Fotonøtta i 2021
I årets andre runde kom det inn 63 svar – hvorav 38 deltakere svarte rett på begge nøtter! Med andre ord var det en høy andel som fikk full pott i denne runden. Svarfristen for tredje runde nærmer seg – her finner du høstens to nøtter. Husk at vi har rundepremier i tillegg til kikkert til vinneren etter fire runder.
Av Bjørn Mo
Publisert 29.10.2021
Slik gjør du
Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. november 2021.
Her er oppsummeringen av forrige runde
Runde nr. 2 ble presentert i Vår Fuglefauna 2-2021. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.
1 POENG: På bildet ser man en fugl i gress, og høyballene i bakgrunnen gir en god pekepinn på at dette er dyrket mark. Stjerten, tertiærene og håndsvingfjærene går nesten sammen i en spiss, noe som er typisk for vadefugler.
Vadefuglen i jordbrukslandskapet viser:
• Lang rød hals
• Hvit undergump
• Gråbrune og slitte dekkere og skapulærer der man innblandet ser noen relativt få nymytte fjær med et tydelig ankermønster.
Blant vadere er det nesten bare spovene som har en så lang hals som man ser på den avbildede fuglen. Rødlig hals og hode i kombinasjon med tegninger på ryggen viser at dette er en svarthalespove (55). Lappspove (4) kan utelukkes på flere ulike karakterer. En lappspove hann kan relativt enkelt utelukkes på den hvite undergumpen ettersom den er rød hos hanner. Denne karakteren kan ikke brukes like rett frem på hunner, og i det hele tatt er nok oversiden den beste måten å skille lappspove og svarthalespove i denne vinkelen. Oversiden hos lappspove er mer todelt i fargen mellom dekkere og skapulærer. Svarthalespover i sommerdrakt har gråbrune og slitte dekkere og skapulærer med noen relativt få og kontrastfulle nymytte fjær innblandet. Disse nymytte fjærene har et kraftig og tydelig ankermønster som man ikke finner hos lappspove. Dvergtrappe (1) har en brun farge på oversiden i en hunnfarget drakt, der også halsens farge er relativt homogen med resten av fuglen. Grågås (1) kan sies å ha en todelt overside. Den har også kraftige og tydelige armsvingfjær lengst nede mot stjerten, og et stort område med nokså likt tegnede dekkere med lyse bremmer som danner lyse striper i oversiden. Dette finner man ikke på den avfotograferte svarthalespoven. Samme argumentasjon kan i stor grad også brukes på kortnebbgås (1). En storfugl (røy) er en mer solid fugl, og proporsjonalt sett ville særlig halsen fremstått mye kraftigere. Halsen hos røy er i tillegg tydelig vatret/flekkete. Svarthalespove underarten limosa, Orreosen, Klepp, Rogaland 9. mai 2021. Foto: Bjørn Mo.
3 POENG: Også trepoengeren er en vadefugl. Dette er kanskje noe lettere å se enn på nøtta over ettersom den står i vann, eller eventuelt svært nær vannkanten.
På fuglen som pusser seg kan man se:
• Tynne grønnaktige bein
• Flekkede flanker
• Hvit underside
• Mørk overside med tydelige hvite flekker. Dette sees både på toppen, men særlig også på fuglens venstre side.
Dersom man har oppdaget at fuglen er en vader havner man fort på en Tringa om man ser et par karakterer. Særlig flekkene nedover flanken og oversidens tegninger er verdt å bite seg merke i. De hvite flekkene er en karakteristisk karakter hos grønnstilk (41), som er det korrekte svaret. Skogsnipe (14) har ikke like tydelige flekker på oversiden. Men kanskje enda viktigere er det at skogsnipe har en tydelig grense mellom smekken og ren hvit underside. Grønnstilken på bildet har flekker som går ut av smekken og videre i flankene – typisk for arten. Gluttsnipe (3) har mer eller mindre svarte flekker på oversiden i voksendrakt og med lite hvitt å spore i alle drakter. Arten ville nok også fremstått som slankere og mer høyreist. Både temmincksnipe (1) og sandløper (1) har en tydelig avgrenset smekke med rene hvite flanker. Sistnevnte har også svært mørk beinfarge. Sandsnipe (1) har også mye mørke bein og hvite rene flanker. Sandlo (1) har en hvit halskrage og en helt jevn brunfarge på oversiden i alle drakter. Tundralo (1) vil i en ungfugldrakt ha en mye snillere og jevnt tegnet smekke som fremstår strekete. I vinterdrakt fremstår smekken mer skjellmønstret, men aldri kraftig flekket slik som den avbildede fuglen. Grønnstilk, Hagabukta, Hafrsfjorden, Sola, Rogaland 13. mai 2021. Foto: Bjørn Mo.
Av de 38 deltakerne som svarte riktig på begge nøtter ble Tom Roger Østerås, Stjørdal trukket ut som vinner! Han får et gavekort fra Natur og Fritid AS.
Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 3-2021. Der finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.