Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 15. august 2021.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 1 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 1-2021. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: På grunn av proporsjoner, bein og annet ser man fort at det er en småfugl. Toppen på hodet er såpass høy at den kun ble delvis skjult i denne vinkelen. Det var nok utslagsgivende med tanke på vanskelighetsgraden til bildet.

Småfuglen viser:
• En topp på hodet
• Mørk beige underside
• Gråblå bein med nokså kraftige klør

En slik topp er det ikke mange andre enn toppmeis (81) som har, noe som så ut til å gjøre oppgaven relativt lett. Spettmeis (11) kan utelukkes på den karakteristiske undergumpen som er kraftig brunoransje med hvite flekker. Foruten toppen, har granmeis (7) en noe mer baktung og rundere kropp, og er vanligvis litt mer jevnt og lysere farget på undersiden. Lappmeis (3) er meget lik i proporsjonene som granmeis, og har en meget kraftig oransjetonet underside. Svartmeis (2) er en noe nettere art, med en noe kaldere underside og en blygrå overside. Det nederste vingebåndet ville også trolig vært synlig i en slik vinkel som fuglen er avfotografert. Sangere er generelt noe lengre og slankere enn meis, og brunsanger (1) kan utelukkes på proporsjoner. I tillegg har denne arten karakteristisk lys beinfarge som skiller arten fra gransanger – og toppmeis i dette tilfellet. Bergirisk (1) har tynnere bein, strekede flanker, en nokså lys underside og mørkt senter på fjær i undergump. Toppmeis, Melshei, Sandnes, Rogaland 23. november 2020. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Piplerker og lerker er for mange en verre artsgruppe. De spraglete draktene gjør kjennetegn noe udefinerbare. Men med litt trening og litteraturstudier er det fullt mulig å få oversikten som skal til for å sette artene i rett «boks». Fuglen på bildet har blant annet en kort stjert, noe som utelukker alle piplerker og gjør at man står igjen med en lerke.

På den spraglete lerken ser vi:
• Fullstendig hvit «V» i bakhodet
• Karakteristisk lyst-mørkt-lyst mønster ved vingeknoken
• Kort stjert

Den korte stjerten viser som nevnt at det ikke er en piplerke, og de to øvrige punktene er to meget gode kjennetegn for trelerke (90), som er det riktige svaret. Heipiplerke (4) og trepiplerke (1) kan utelukkes på stjertlengde, en noe lengre og slankere kropp, mer definerte mellomdekkere og mangel på hvit «V» i bakhodet. Sanglerke (2) og fjellerke (1) utelukkes på de to øverste punktene nevnt innledningsvis. Fjellerke har heller ikke varmt brunt kinn med mørk innramming i bakre del. Artene lappspurv (1), sivspurv (1) og krattspurv (1) har alle kraftige lengdestreker nedover ryggen. De kan også utelukkes på punktene nevnt innledningsvis, samt at alle har mer «hengerumpe». Jernspurv (1) er en mørk art, som ikke passer til den avbildede fuglen med en meget hvit/lys underside. Dvergsnipe (1) har svært annerledes proporsjoner, og på oversiden av fuglen er grensen mellom ulike dekkere, skulderfjær og rygg mye mer udefinert. I tillegg til disse svarene var det tre personer som sendte inn ubesvart på denne nøtta. Trelerke, Utsira, Rogaland 7. oktober 2020. Foto: Bjørn Mo.

Av 72 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Fredrik Schevig, Trondheim trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 2-2021. Der finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.