Organisasjonen:

Vårt mål om å nå rapporter fra 10 000 hager ble innfridd i år. Med 523 000 fugler talt i 10 670 hager ble dette den beste oppslutningen om Hagefugltellingen noensinne. Denne store mengden med rapporter gjør at vi får god innsikt i forekomstene av våre vanligste hagefugler om vinteren.

Før årets telling var det mange som kontaktet oss med bekymringer over lite fugler på foringsplassene sine. Dette kunne også Hagefugltellingen bekrefte, da det ble et lavmål hva gjelder antall individer per hage. Gjennomsnittet i perioden 2008-2018 var 55 fugler per hage. I år endte det opp med 49 fugler per hage, det samme som i 2017. Mye av forklaringen på det lave antallet skyldes nok mangelen på gråsisik. Les mer om det nedenfor.

Både barnefamilier, skoler og barnehager bruker Hagefugltellingen som et verktøy for å øke kunnskapen om fugler. I presentasjonen på fuglevennen.no finnes et lærerikt materiale for bruk av tall, bilder og fakta om de forskjellige artene. På bildet ser vi et barn som noterer talte fugler på sin egen innholdsrike fugleplansje med bilder og tekst. Foto (c) Ingunn Vestrum. 

Ti på topp

Årets tre på topp var som vanlig kjøttmeis, blåmeis og skjære. Fjorårets 4. plass, dompap, falt ned til en 6. plass og da snek svarttrost og spettmeis seg forbi i år. Den mest tallrike arten i 2018, gråsisik, har falt ut av topplista fra sin 7. plass. Rødstrupe og pilfink var ikke på topp ti i fjor, men inntok 8. og 9. plassene i år. Grønnfink er i stadig nedgang, og havnet i år på 10. plass. Vil denne utpregete hagefinken falle ut av topplista i 2020? I tabellen nedenfor ser du de ti vanligste artene under årets telling, hvor mange hager arten ble funnet i (prosent og antall) og antall individer påvist.

1. Kjøttmeis		93% (9963)	76391
2. Blåmeis		80% (8611)	50778
3. Skjære		74% (7908)	31244
4. Svarttrost		46% (4986)	17778
5. Spettmeis		41% (4431)	9332
6. Dompap		38% (4153)	33510
7. Gråspurv		37% (3982)	50531
8. Rødstrupe		36% (3916)	6003
9. Pilfink		35% (3768)	43455
10. Grønnfink		34% (3643)	41256

 

Nedslående resultat for meisene

I likhet med i 2016 opplevde vi en dupp i forekomsten av meiser i år. Alle meisene, inkludert spettmeisen, ble funnet i færre hager og med færre individer i hver hage enn i fjor. Nivået ligger omtrent på det samme som i 2016, kanskje ørlite dårligere. Forklaringen på dette ligger nok i fjorårets hekkesesong, slik som i 2016. Da var det de unormalt kalde temperaturene i hekkesesongen som førte til at insektene ble forsinket med sin produksjon av egg og larver. Meisene er avhengige av en god forekomst av insektlarver når ungene klekker. Våren og sommeren 2018 var helt annerledes, med unormalt høye temperaturer og lite nedbør. Dette har ført til tidligere klekking av insektlarver, som i sin tur brukte kortere tid på å forpuppe seg. Dette ble bekreftet av de voksne sommerfuglenes flygetider i 2018, som for mange arter var tidligere enn i et normalår. Meisenes hekketidspunkter var mer normale, hvilket første til mindre tilgjengelig næring i den mest kritiske tiden.

Selv om grønnfink ble påvist i såvidt færre hager i 2015 enn i år, er trenden over tid nedadgående. I år ble den funnet i 34 % av hagene. Til sammenligning ble den påvist i hele 51 % av hagene så nylig som i 2011. Antall fugler per foringsplass er riktignok rimelig stabil med omtrent 10 ind. Foto (c) Marianne Mykland.	Rødstrupe hadde sitt beste år noensinne under Hagefugltellingen i 2019. Den ble funnet i hele 37 % av hagene! Værforholdene under tellingen, med mye snø og kulde, første nok til at mange finner veien til foringsplassene. Samtidig ser vi at vinterutbredelsen til den lettbeinte sjarmøren utvides i Norge. Foto (c) Christin Nygaard Hansen.

Svarttrost og rødstrupe

Svarttrosten overvintrer i økende antall i Norge og opptrer gjerne i store antall i kystnære strøk i Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Den vil helst ha barmark og milde temperaturer, og okkuperer hager hvor det finnes frukt og bær, samt gode foringsplasser. Den er den vanligste vinterfuglen i byer som Bergen og Stavanger, som til sammen så langt har registrert mer enn 2700 svarttroster. Vinterlige Lillehammer hadde kun tre individer og Hamar ingen i det hele tatt!

En annen populær fugl er rødstrupen. Den har omtrent samme utbredelse om vinteren som svarttrosten. Mange synes synd på rødstrupen fordi den som regel er alene. Og om det dukker opp en til så blir det slåsskamp. Dette har å gjøre med at rødstrupen er en av få fugler som forsvarer sitt vinterterritorium, og trives best om den får være alene.

Den fargerike stillitsen blir vanligere om vinteren i Norge. På tross av en liten nedgang i forhold til i fjor, har stillitsen økt sin vinterutbredelse i Norge de siste ti åra. Arten har tradisjonelt vært knyttet til Sør- og Østlandet, men finnes nå i langt større grad enn tidligere i hager på Vestlandet og i Midt-Norge. Foto (c) Hans-Peter Hamli.	Som mange andre kulturmarksfugler har gulspurven har opplevd en bestandsnedgang de siste åra. Det har gjort at den nå er oppført som nær truet (NT) på den norske rødlisten. Under Hagefugltellingen hadde den sitt lavmål i 2017, men har hatt to reltaivt gode år etter det. Foto (c) Lisa Fandin.

Få nomader på farten

Sammenlignet med andre år var antall fugler på hver foringsplass på et lavmål i år. Som nevnt var forekomsten av meisene realtivt dårlig, men det mest avgjørende for dette lave tallet var nok fraværet av våre nomadiske finkearter. Noen år, som i fjor, er gråsisiken på farten. De kommer gjerne i enorme flokker, og kan sette sitt preg på foringsplasser over store deler av landet. I år var det magert med gråsisik i det meste av landet, og dette fikk utslag på det totale antall fugler i hagene.

Den flotte nøttekråka er ingen vanlig art på foringsplassen, og ble bare funnet i 41 hager i løpet av tellingen. Fuglen på bildet ble fotografert på Rørvollen i Trondheim, Trøndelag 25. januar 2019. Foto (c) Stig Wahlberg.	Hagefuglenes skrekk! Spurveugla, vår minste ugle, er en ekspert på å fange småfugler. Arten som ble funnet i 84 hager under Hagefugltellingen, finnes helst på Sør- og Østlandet. Foto (c) Liz Skardal.

Sjeldenheter og kuriosa

I løpet av hver Hagefugltelling rapporteres det noen sjeldne fugler. Årets sjeldneste art var nok hvithodespurven som ble sett på en foringsplass i Nord-Trøndelag, men en isfugl som holder til i ei elv som går forbi en hage i Bamble i Telemark er heller ikke noe man opplever ofte på våre breddegrader. I vinter har det vært oppslag i mediene om en halsbåndparakitt i Østfold. Fuglen er en rømling, men har overlevd flere vintre på rad. Og jammen ble den ikke funnet på en foringsplass i Moss under Hagefugltellingen også. Ikke nok med det. Nok en halsbåndparakitt, som også har blitt observert i vår frie natur i flere år, ble rapportert fra Skedsmo i Akershus. Halsbåndparakitten har sin opprinnelse i områdene i og ved det indiske subkontinentet og i Afrika. Arten er en vanlig burfugl, og bestander av rømte fugler har etablert seg flere steder i Europa, bla. i England og Nederland. Kan det etter hvert skje også i Norge?

Takk

Dypt imponert og med stor ærbødighet registrerer vi den imponerende innsatsen alle deltakerne har gjort! Å få tilgang til et så enormt materiale med informasjon om våre hagefugler om vinteren er helt unikt i Norge, og Norsk Ornitologisk Forening ønsker å takke alle som deltok, og håper de blir med på tellingen også neste år. Rapportene gjør at vi kan følge og overvåke vinterbestandene av hagefugler på en god måte. Tusen takk!