Organisasjonen:
Bli med på Hagefugltelling 26. og 27. januar
Hvor blir det av småfuglene? Dette har vært et hyppig spørsmål til NOF denne vinteren, til helgen får vi se om de dukker opp under Hagefugltellingen. I fjor ble det telt opp 485 000 individer på 8 500 foringsplasser. Da var gråsisik mest tallrike fugl, det blir den neppe i år.
Av Morten Ree
Publisert 22.01.2019
Hagefugltellingen kommende helg arrangeres i alle nordiske land og NOF er med for 12. gang. Vi håper som vanlig på stor deltakelse fra ivrige fuglevenner over hele landet. Jo flere deltakere, jo bedre datagrunnlag får vi. Tellingen er den største av sitt slag i Norge, og rapportene avdekker mønster i bestandsutviklingen for de vanligste overvintrende spurvefuglene våre. Vi håper på stor deltagelse, og målet er at 10 000 fôringsplasser/hager deltar, og minst en halv million fugler blir talt.
Mange forteller om lite fugler på fôringsplassene for tiden
NOF har denne vinteren hatt sjelden mange henvendelser fra folk som lurer på hvor småfuglene har blitt av? Fuglene opptrer i svært varierende antall om vinteren. Klima og mattilgang er nøkkelfaktorer. Vi har hatt en snøfattig og mild vinter i store deler av landet i år. Dette bidrar til at foringsplassene har dårlig besøk. Nå meldes det snø og kulde i landet og det lover godt for mye besøk av fugl på foring framover.
Under tellingen i 2018 ble sensasjonelt nok kjøttmeisa vippet ned fra førsteplassen som mest tallrike fugl siden tellingen startet i 2008. Mengder av gråsisik invaderte landet fra øst og ble registrert med hele 65 957 individer, ca. 1 500 mer enn kjøttmeis, selv om den bare var representert på 41 % av foringsplassene mot kjøttmeisas 95 %. Dette skjer garantert ikke i år da det ikke er meldt om spesielt mye gråsisik, som med sitt nomadiske levesett bruker svært store geografiske områder.
Fortsetter tilbakegangen for kjøttmeis og grønnfink?
Når det gjelder kjøttmeis så har den hatt en negativ trend. Den er fortsatt veldig vanlig og blir hvert år registrert på ca. 95 % av foringsplassene. Siden starten på tellingene i 2008 og fram til fjorårets telling så har antall individer per foringsplass hatt jevn nedgang fra 10,5 til 7,3 individer. Også grønnfinken har hatt negativ utvikling og antall individer per foringsplass er nær halvert siden 2012, fra 13,4 til 7,2 individer. Men her vet vi at dette i stor grad skyldes sykdom. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år for de to artene.
Variert mat gir flere arter
I alle 11 foregående år med hagefugltelling så har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært de tre på topp i nevnte rekkefølge når det gjelder utbredelse. Men ofte skaper de mer uvanlig gjester den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett eller en flokk med stjertmeis som skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet. Ønsker man flest mulig fugl og fuglearter så er kunsten å ha variert med mat, både på fuglebrettet i trærne og på bakken.
Selv om det er de 20-25 vanligste artene som er mest interessante faglig sett, så er det alltid spennende å se i den andre enden av artslisten, hvor det som regel dukker opp noen sjeldenheter. Så her gjelder det å ha øynene med seg under tellingen og gjerne et fotoapparat, kanskje er det nettopp du som får årets største sensasjon!
Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefòring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefòr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt tøffe vinterklima, så vil nok et fugleforingsplass gjøre livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
Bli med du også!
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fuglearter du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 26.-27. januar. Fortrinnsvis på din fòringsplass, i din hage eller ved ditt hus eller hytte. Du kan også telle med fugler som flyr over området eller som du ser på avstand. Du kan telle en eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart, og registrere dette på fuglevennen.no. Er du forhindret fra å delta akkurat på tellehelgen, så kan du telle en gang i perioden lørdag 19. januar til søndag 3. februar.
Gjør dette til en familiebegivenhet og gjerne få naboer og kjente til å delta. Få med flest mulig så blir dere med å sette ny rekord i både deltakere og antall fugler.
Har dere problemer med å legge inn data kan dere få hjelp ved å sende en e-post til fuglevennen@birdlife.no. Eller be om hjelp hos noen datakyndige familiemedlemmer.